Kjolen er laget av studenten Britt Irene Gustavsen. Hun er aktivitør og i oppgaven fokuserte hun på stylistyrket Kjolen var utgangspunktet for å lage en spenstig frisyre. Helhet og sammenheng var en viktig faktor.

Studentene skulle jobbe individuelt med formgiving og lage et tredimensjonalt produkt med prosessdokumentasjon. Dokumentasjonen var valgfri, men måtte synliggjøre bruk av fagterminologi. Studentene kunne la seg inspirere av nasjonale og/eller internasjonale yrker og yrkeskulturer for å utvikle innovative løsninger. Arbeidet kunne knyttes opp mot yrkespraksis, men ikke til eget yrke.
Vurderingskriteriene handlet om utførelsen og begrunnelsen for produktet og på hvordan studentene viste ferdigheter og refleksjoner knyttet til designprosessen/designutførelsen.

Yrkesfaglærerutdanning for design og håndverksfag
Yrkesfaglærerutdanningen er en treårig bachelorutdanning som kvalifiserer for arbeid som lærer i videregående opplæring, voksenopplæring og de øverste 6 trinnene i grunnskolen og for opplæringsvirksomhet i arbeidslivet.

Jobb- og karrieremuligheter
Målet for utdanningen er å utvikle profesjonelle yrkespedagoger som kan arbeide med yrkesfagopplæring i design og håndverksfag, i faget ”kunst og håndverk” i grunnskolen, ved opplæringskontor og innen opplæring i arbeidslivet. I tillegg skal utdanningen tjene som grunnlag for videre mastergradsstudier innenfor områder som bygger på fagområdene i studiet.

Opptakskrav
Generell studiekompetanse, fag- eller svennebrev/offentlig godkjenning og minimum 2 års relevant yrkesfaglig praksis er opptakskrav for å komme inn på studiet.

Slik er studiet lagt opp
Opplæringen ved høgskolen er samlingsbasert med ca én samling á 4-5 dager i måneden. På, og mellom samlingene, benyttes forskjellige læringsaktiviteter som forelesninger, oppgaveløsninger, fagskriving, rollespill, gruppeoppgaver, prosjekter og utplassering i bedrifter. Ved å benytte et bredt utvalg av undervisningsmetoder ønsker høgskolen å gi studentene et repertoar av undervisningsmetoder som senere kan benyttes i skoler og bedrifter.

Praksis
I løpet av studietiden gjennomføres 12 uker med pedagogisk praksis i skole eller annen opplæringsvirksomhet. For å styrke yrkesfaglig bredde må studentene også gjennomføre 12 uker med yrkespraksis knyttet til bedrifter i design og håndverksfag.

Det er meget viktig at studentene kjenner til de ulike design og håndverksfagene i praksis, slik at de kan integrere dette i sin undervisning. Bedrifter oppfordres derfor til å ta imot studenter.

Modistfaget
Renate Holkestad som har bakgrunn fra frisørfaget har i denne oppgaven jobbet som modist. Et tynt gardinstoff er benyttet som materiale til hatten. Pullen er bygget opp av et bredt silkebånd. Bruk av PVA-lim har gjort stoffet stivt. Pynten på hatten kan skiftes ut for å stå i stil med resten av antrekket.

Pute og Graffitistrikking
av Lene Jordbrudal

Puten er utført i teknikken hekling, gimping og toving, samtidig har Lene utført en del av oppgaven som graffiti-strikk.
Utdrag fra Lenes blogg:
Inspirasjonen min er HØSTEN, og de deilige høstfargene, og de forskjellige teksturene som oppstår av løv og grener. Jeg tenker da å lage store lapper i de teknikkene jeg har lært meg, prøve å få til ulik tekstur og bruke høstfargene, for deretter og sette disse lappene sammen til et putetrekk.

På bloggen til Lene anbefales følgende nettadresse som inspirasjon for ”graffitistrikking”:
http://deputy-dog.com/2008/11/urban-knitting-worlds-most-inoffensive.html
Her vises sprelske eksempler på ”urban strikk”; verdens mest harmløse graffiti.
Det er en ny form for grafitti i byen, og formen er er svært lystig. Så gemyttlig at man ikke kan tenke at selv den tøffeste kritiker av vanlige graffiti vil la seg provosere. Hvem vil kunne stå ansikt til ansikt med et genserbekledd tre og gjøre noe annet enn å smile?

Aviskurv
laget av Hege Ingebrigtsen

Hege Ingebrigtsen har frisørbakgrunn.
I denne oppgaven har hun gått inn i håndveverfaget og vevet en aviskurv med gjenbruksmaterialer. Kurven er vevet i avispapir og fóret med trykk av rammelim på et lerretsstoff (sportssidene som er i rosa). Aviskurven er sydd sammen ved hjelp av en industrimaskin. Håndtakene er laget av sykkelslanger og selve oppgaven er trykket på avispapir fra Adresseavisen.

Veske laget av Ella Larsen
Ella Larsen er frisør og blomsterdekoratør. Under arbeidet med veska har hun hatt kontakt med både møbelsnekker og blikkenslager.  Bunnen i trekassa er finer og sidene er av teak. Hjørnene er satt sammen ved sinking. Denne teknikken er gammel men nå gjøres det ved hjelp av maskiner. Sinkemaskinen består av en plate med mønster i, en håndstyrt overfres blir brukt for å frese ut to og to sider som hører sammen.
Galvaniserte stållister ble kappet til og boret hull i hos blikkenslageren. I kantene på trekassa ble det boret hull for at ikke skruene skulle sprekke treverket. Deretter ble det brukt spiker for å lage hull i stoffet der skruene skulle være.

Videre har hun benyttet ulike materialer i lag på lag til selve veska, blant annet en glassklar beskyttelsesduk i plast fra ”Kid”.

Veske laget av Ella Larsen

Om arbeid med ”Gyngestol i ny drakt av Gøril Vorland
Jeg valgte å jobbe med møbeltapetserer-faget. Tankene mine gikk til gjenbruk og redesign. Jeg ønsket å holde et lavt budsjett fordi det tvinger meg til å tenke nytt og kreativt. Et flott rosemaleri, en rokokkostol og et bilde av fargerike møbler med et lekent utrykk ble min inspirasjon. Jeg fikk en idé om å samle roser i ulike former, størrelser og i rød/rosa nyanser. Teknikken jeg har brukt vil jeg kalle lappeteknikk i fri form. For å oppnå variasjon og kontraster, har jeg brukt ulike teknikker når jeg har sydd. Jeg har applikert, brukt rammelim, sydd med ulike sømmer som sikk sakk og rett søm. Det som har vært viktig for meg i denne prosessen er å følge min idé og få frem mitt særpreg. Min tanke er at redesign er spennende og dagsaktuelt, fordi det er miljøvennlig og det gjør også at vi skaper en kultur for å ta vare på, og gi nytt liv til de tingene som er rundt oss.

Om arbeid med perlemorsknapper av Grete Sumstad
-Det er gjennom prosessen vi vokser som mennesker, kunne våge å stille spørsmål, være kritiske og bli reflekterte mennesker!

Prosess/mestring
Det er  fornuftig å ta to skritt tilbake i prosesser som disse, erfare at arbeidet svinger fra entusiasme og følelsen av å lykkes, til å føle det stikk motsatte. Denne læringen jeg gjorde meg gjennom dette arbeidet her, er lett å finne igjen hos elevene i skolen. Elever føler altfor ofte at de mislykkes og ender opp med dårlig mestringsfølelse. Produktet de lager skal svært ofte bli fort ferdig og se ”bra” ut med en gang.

I denne arbeidsprosessen mistet jeg lysten på å gjøre arbeidet  ferdig. Det ble  en viktig og fin læring for meg og jeg ser lett overføringsverdien  til mine elever.

Fokus i denne oppgaven er å vise veien mot målet. Den praktiske, kreative prosessen blir  for meg den viktige, som jeg har vektlagt i større grad enn selve produktet. Dette er en grunnleggende tanke; når jeg formidler til mine elever, viser jeg dem at det er lov å feile, fint å feile og ikke måtte lage vellykkede produkter med en gang. Det å kunne bruke tid til å finne ideer og å kunne være trygg nok og modig nok til å forkaste disse ideene, for så å gå videre på leit etter noen nye ideer. ”Kill your darlings!”

Dette er en prosess som er altoppslukende og tidkrevende. I en hektisk skolehverdag står ofte ikke denne tiden til disposisjon; men det er viktig å gi rom for prosesser, ikke bare for produktet.

Perlemorsknapper, hvorfor falt valget mitt på å lage noe av knapper?

Jeg var en stolt eier av et  stort lager med perlemorsknapper, disse var blitt samlet opp igjennom mange år, det var nå de skulle komme til heder og verdighet igjen. Som fagarbeider i tekstilfaget har disse alltid hatt en spesiell plass i hjertet mitt, og det var dét jeg skulle følge helt ut gjennom prosessen.
Perlemorsknapper er vakre og kostbare, hver enkelt knapp er rett og slett et smykke. De har alle sin særegne form og utrykk, ingen knapp er lik. Fargespillet er forskjellig fra hvor perlemorsmuslingen har levd; om den har vært ferskvanns- eller en saltvannsmusling. Sammen med 925 sølv er dette smykket blitt til, etter veiledning av en sølvsmed.
Keramikknappene er laget i verkstedet hos en keramiker i Fredrikstad.
Leira er stanset ut med former, mønstret med ulike overflateteknikker, glasert og brent i ovn.