Undersøkelsen kan lånes fra biblioteket ved:
Høgskolen i Telemark, Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning, Institutt for formgivingsfag
Rapport 2009

Kort sammendrag av undersøkelsen:
Kunnskapsløftet i videregående skole med fokus på Studiespesialisering med Formgivingsfag
Intensjoner og realiteter

Kunnskapsløftet og praksisen
Ny læreplan Kunnskapsløftet-06 har vært gjeldende fra høsten 2006. Å kalle en ny læreplan Kunnskapsløftet forplikter. En forventer at planen skal generere et løft i kunnskap. Ved innføringen av Kunnskapsløftet-06 i videregående skole meldte det seg imidlertid en del bekymringer innen fagmiljøene i Formgiving, Kunst og håndverk som utfordret denne forventningen. Bekymringene gikk i to retninger. Først og fremst gjaldt bekymring intensjonene i læreplanen i forhold til praksisen ute i skolen. Hvordan påvirkes opplæringen og evalueringen ved at det er innført fem grunnleggende ferdigheter som elevene skal mestre i alle fag, og har generell del av K-06 fortsatt noen hensikt.  Hovedfokus i undersøkelses ligger i om de overordnede målene i generell del av planen ivaretas gjennom opplæringen i programfagene etter at de fem grunnleggende ferdighetene nå gjelder i alle fag. Det er spesielt begrepsbruken, rundt hvilke ferdigheter elevene skal mestre i alle fag, bekymringene hefter seg til. Av de fem ferdighetene som skal mestres, er ingen spesifikt knyttet til musiske ferdigheter. Ferdighetene benevnes som; å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne, å kunne bruke digitale verktøy. Begrepsbruken som nyttes til å kategorisere disse ferdighetene, refereres lett til kognitive prosesser og tenking. De kreative, skapende prosessene og tenkingen er lite uttalt i læreplanen og utelatt helt når det gjelder ferdighetene. Spørsmålet er da om K-06, ved å fokusere på nettopp disse ferdighetene, kun prioriterer kognitive prosesser, og om det i så fall strider mot målene i generell del. Implisitt ligger spørsmålet om kreative og kognitive prosesser blir sett på som en enhet fortsatt eller om de betraktes som adskilte prosesser i den nye Læreplanen.

Søkertallene til formgivingfagene i videregående skole.
Den andre bekymringen gjaldt søkertallene til Formgivingsfagene i videregående skole. At hele skoleverket fikk ny læreplan, medførte for videregående skole, blant annet at det da eksisterende utdanningsløpet Tegning, form og farge som gikk over 3 år, grunnkurs, VK1 og VK2, ble erstattet med to utdanningsløp. Det ene utdanningsløpet, Design og håndverk, baseres nå på 2 års skolegang og 2 års lærlingplass og skal gi fagbrev. Dette utdanningsløpet rommer ca 50 ulike håndverksretninger. Det andre løpet betegner Formgivingsfag og er et studiespesialiserende utdanningsprogram og gir studiekompetanse. Noe av intensjonene med å opprette to nye programområder var å nå en større ungdomsgruppe.

Første høsten etter delingen så det ut som om søkertallene, spesielt til Studiespesialiserende med Formgivingsfag, hadde sunket. Tiltaket så altså ikke ut til å ha fungert som forventa. De nevnte bekymringer gjaldt altså at søkertallet sank, hvor mye det kunne synke, med de konsekvenser for rekrutteringen til faget som det kunne medføre, og ikke minst hva årsakene kunne være til synkende søkertall. Disse bekymringene dannet grunnlaget for tre hypoteser som ble utgangspunktet for undersøkelsen.

Hypotesene
Hypotese 1; Praksisen i videregående skole samsvarer ikke med intensjonene i Læreplanen Kunnskapsløftet 06.
Hypotese 2; De overordnede målene i generell del i Kunnskapsløftet 06 kan ikke nås ved å prioritere de grunnleggende ferdighetene.
Hypotese 3; Søkertallene til studiespesialisering Formgivingsfag i videregående skole er synkende etter delingen i to retninger.

Empirien fra praksisen i videregående skole er hentet gjennom mine intervju med 6 lærere fra 3 videregående skolerskoler i tillegg til 13 masterstudenters
(2008-09), intervjuer med 18 lærere ved 9 videregående skoler om deres praksis.  I tillegg har 12 masterstudenter 2007-08  innhentet søkertallene fra 16 fylker og intervjuet ansvarshavende i disse fylkene.

Resultater
Når det gjelder hypotese 1: Praksisen i videregående skole samsvarer ikke med intensjonene i Læreplanen Kunnskapsløftet 06, antyder svarene fra intervjuene at hovedtyngden av informantene ikke oppfatter at K-06 genererer et løft i kunnskapsnivået generelt. K-06 representerer en ny type kunnskap over et mer tverrfaglig spekter. Informantene har ikke gjort systematiske sammenligninger av elevenes kunnskapsnivå før og nå. De har heller ikke en systematisert evaluering der det spesifikt pekes på hva som vurderes eller hvordan. Hovedtyngden av informanter mener de ivaretar de overordna målsettingene i generell del av planen. De bruker i hovedsak uformell evaluering av dette. Heller ikke her angir svarene systematisk bruk av formell vurdering eller hvilke spesifikke områder som vurderes. Alle informantene har høyest fokus på de faglige kompetansemålene der de fem grunnleggende ferdighetene er implisert. Alle informantene gjengir eksempler på hvordan og hva som vurderes, selv om dette ikke er systematisert ved hver skole. Svarene angir heller ikke at det foregår nasjonalt.

Om det verdimessige, det kulturelle og det kunnskapsmessige verdigrunnlaget som vi kaller allmenndannelse ivaretas gjennom praksisen med kompetansemålene der de fem grunnleggende ferdighetene er implisert, går ikke fram av informantenes svar. Hovedtyngden av informanter gir eksempler på hvordan de overordna målene i generell del flettes inn i tenkningen og i kriteriene for oppgaver og at dette vurderes underveis og i etterkant. Heller ikke her er det systematisert ved den enkelte skole eller nasjonalt. Svarmaterialet viser heller ingen systematiske målinger over hva læringsutbytte for den enkelte elev er. Siden vurdering av måloppnåelse heller ikke er systematisert når det gjelder overordna mål eller kompetansemål, kan en ikke si noe sikkert om praksisen i forhold til intensjonene. Det svarene indikerer er at informantene har et større fokus på kompetansemålene enn de overordna målene i K-06.

Når det gjelder hypotese 2. De overordnede målene i generell del kan ikke nås ved å prioritere de grunnleggende ferdighetene. I dette ligger implisitt bekymringen om hvorvidt det allmenndannende siktemålet blir ivaretatt ved praktiseringen av K-06; altså det verdimessige, det kulturelle og det kunnskapsmessige verdigrunnlaget. Det er vanskelig å måle om de overordnede målene i generell del nås. Det viser også svarene fra de 18 informantene fra del 4A og de 6 informantene fra del 3 i undersøkelsen. Alle disse informantene svarer ja til at den generelle delen tas inn i det fagspesifikke arbeidet, selv om det understrekes at den generelle delen ligger mer under som en holdning til elever og undervisning, enn den kommer fram i tekst på dokumenter. Likevel viser svarene at det er de fagspesifikke kompetansekravene som i sterkest grad vektlegges. På spørsmålet om hvordan de gjør dette er informantenes  framgangsmåte varierende, men essensen er i store trekk det samme som er spesifisert for de fem grunnleggende ferdighetene inn i i kompetansemålene. Samtlige svarer også ja til at dette evalueres. Til dette brukes stort sett uformell evaluering. Det brukes ikke vurderingssystem med felles, spesifikke kriterier. Kriterier, evaluering og vurdering varierer fra oppgave til oppgave for de ulike lærerne. Lærerne er ikke samkjørt på dette innen samme skole og heller ikke fra skole til skole. Grunnlaget for sammenligning mellom skolene er ikke til stede, heller ikke mellom elevene innen samme skole. At det ikke finnes målingsmuligheter for eventuell oppnåelse av overordna mål i generell del verifiserer ikke alene hypotesen.

Ca to tredjedeler av informantene svarer at de grunnleggende ferdighetene vektlegges i høy grad og at de evaluerer dette. På spørsmålet om hvordan de gjør dette er informantenes hovedfokus og framgangsmåte varierende. Ved gjennomgang av svarene informantene gir, ser vi at det er mange deler innen det å kunne uttrykke seg muntlig, skriftlig, kunne regne, kunne lese og kunne bruke digitale verktøy, som har med overordna målsettinger i generell del å gjøre. Det å delta i en diskusjon, holde et foredrag om et bygg, fortelle hvordan de har arbeidet, hvilke mål de har arbeidet mot, reflektere over om de har lykkes, hva som er godt arbeid, hva som kunne vært bedre, har sammenheng med å bli bevisste samfunnsborgere. Likevel bekrefter svarene at de grunnleggende ferdighetene har et mer profesjonsforberedende siktemål med mer operasjonaliserbare enheter. Svarene fra informantene viser også at en del av det mer allmenndannende siktemål i generell del oppnås, men preges av den enkelte lærers holdning og praksis. Praksisen er svært varierende.

Hva er så betydningen av dette i læringssammenheng? Det vi kan si er at det kognitive og det kreative ikke bare må oppfattes som en enhet i læringssammenheng, det må også praktiseres. Om dette praktiseres når kompetansemålene integreres i de fem grunnleggende ferdighetene er høyst usikkert. Når de fem grunnleggende ferdighetene prioriteres og de kreative, skapende prosessene og tenkningen rundt ikke innlemmes, så kan ikke denne helheten være til stede. De innhenta data kan ikke sies å verifisere hypotesen, selv om mye peker i den retning.

Når det gjelder hypotese 3: Søkertallene til studiespesialisering Formgivingsfag i videregående skole er synkende etter delingen i to retninger, er hypotesen utledet fra bekymringen om hvorvidt delingen av de to nye studieretningene Design og håndverk og Studiespesialisering med Formgivingsfag, har innfridd med tanke på søkertallene?

Tallene
Oversiktstabellen viser min oppsummering av masterstudentenes gruppevise tallmateriale om endringer i tilbudte studieplasser i Formgivingsfag, Studiespesialiserende Formgivingsfag og Design og håndverk i 16 fylker:

I 1998 ble det i disse 16 fylkene tilbudt 5218 studieplasser i Formgivingsfag, Tegning, Form og Farge. Samme studietilbudet hadde i 2003 i alt 4645 plasser. Altså en reduksjon på 573 studieplasser over en periode på 5 år.

Etter delingen til to studieretninger er det samla tallet studieplasser i 2007/08 til sammen 4274. En reduksjon på 944 studieplasser på knappe 10 år. De siste 5 årene, fra 2003 og 2007/08 ser vi en reduksjon på 371 studieplasser totalt.  Den største reduksjonen i antall studieplasser har altså ikke skjedd ved delingen til to studieretninger, men i årene fra 1998 til 2003 i disse 16 fylkene.

Ser vi derimot på tallene for Studiespesialisering med Formgivingsfag i 2007/08 er 1507 studieplasser tilbudt, er dette en kraftig reduksjon i forhold til tallene fra 2003 som er 4645 og enda kraftigere fra 1998 da tallene viste 5218 studieplasser. Vi ser en kraftig forskyvning i retning Design og håndverk. Sammenligner vi de to studieretningene som til sammen har 4274 studieplasser, er nedgang altså totalt på 944 studieplasser over 10 år og 371 på 5 år. Dette er en stor reduksjon som i seg selv gir grunn til bekymring over fagenes framtid og utvikling. Enda større grunn til uro er det hvis vi ser på tallene til Studiespesialiserende med Formgivingsfag, som gir studiekompetanse og som lignet mest Tegning, Form og Farge. Med 1507 tilbudte studieplasser i 2007/08, er dette en dramatisk nedgang i forhold til både 1998 med hele 3711 studieplasser og fra 2003 med 3138 studieplasser.

Siden det totale tallet bare er redusert med 944 studieplasser, vil noen kanskje hevde at reduksjonen er naturlig siden så mange som 2767 har valgt Design og Håndverk i stedet. Men Design og Håndverk gir fagbrev og er en helt annerledes utdannelsesløp. Reduksjon i tilbudte studieplasser fra 2003 til 2007/08 utgjør i de 16 fylker er 368 studieplasser totalt. Dette betyr at i  2007/08 ble det tilbudt 92 % av studieplassene som ble tilbudt i 2003 hvis vi ser på det totale tilbudet. Men hvis vi ser på Studiespesialisering med Formgivingsfag separat, ser vi at i 2007/08 tilbys bare ca 33% av studieplassene i forhold til tilbudet til Tegning, Form og Farge i  2003. Bare 1507 studieplasser i 2007/08 i forhold til 4645 studieplasser i 2003.

Årsakene
Svarmaterialet antyder noen årsaker til disse endringene. Tendensene oppsummeres slik:

Mangelfull informasjon- om studiene og til potesielle søkere.
I svarmaterialet fra alle gruppene pekes det på at mangelfull informasjon har ført til nedgang i søkertallet i deres fylker. Når grunnkurs formgiving har gått fra å være ett grunnkurs til å bli to, et yrkesrettet og et studiespesialiserende forløp, har dette ført til usikkerhet om fagenes innhold etter navnebytte. Mye usikkerhet og uvitenhet hos rådgivere angående kunnskapsløftet er et annet argument. Det er hovedsakelig de strukturelle endringene som har vært problematiske og vanskelige å sette seg inn i. Grunnen til mangelfull informasjon kan ha vært at mye ikke var avklart før søknadsfristen gikk ut. Stortingsmelding nr 16 (2006/2007) viser også at rådgivningen, både ved ungdomsskolene og den videregående skolen, kunne vært bedre forberedt på strukturendringene som fulgte av K06. Informantene fordeler skylden på både regjering, rådgivere og manglende markedsføring fra skolene, men forsvarer også med at det tar tid for en ny læreplan å etablere seg. Det som nevnes som viktig, er at informasjonen som blir gitt er tydelig og at det kommer fram hvilke muligheter utdannelsene gir. En av konsekvensene av de strukturelle endringene er at elevene nå, allerede i 10. kl, må velge om de skal ta en yrkesrettet eller studierettet utdanning. Tidligere kunne de gjøre dette valget på grunnkurs, noe som ga et bedre utgangspunkt for informasjon om både innhold i studiene og hvilke muligheter de ulike løpene ga.

Flertallet av inntaksledere i fylkene tror at en del av informasjonsproblemet vil løse seg med tiden, når det nye systemet med en yrkesfaglig og en studiespesialiserende retning er mer innarbeidet, og lærere og veiledere er mer fortrolige med de nye begrepene i Kunnskapsløftet.

Studiespesialisering med formgivingsfag mister søkere til Design og håndverk
Informantene mener mange elever søkte seg til Design og Håndverk på bakgrunn av en forståelse av at denne studieretningen ville gi en tilnærmet lik utdanning som det tidligere studieforløpet Tegning, Form og Farge.

En annen årsak til misforståelser kan være at Kunnskapsløftet har endret på faguttrykkene som gjenkjente de forskjellige studieretningene

Enda en årsak kan være at tidligere ble studieforløpet Tegning, Form og Farge sett på av mange som en enklere vei til studiekompetanse. Når kravene og timetallet i studiet har økt, ved innføringen av studiespesialisering med formgivingsfag, kan dette ha ført til at linjen har mistet de søkerne som ikke er motiverte for et krevende studieforløp, og velger design og håndverk som et alternativ til studiespesialisering med formgiving.

Begrensede tilbud i vg2, som lærlingplasser og videre studiemuligheter
Eksempelvis har Hedmark fylke et frafall av antall studieplasser totalt som er langt høyere enn de andre fylkene vi undersøkte. Noe av forklaringen på dette kan ses i lys av antall lærlingplasser. På spørsmål 3.1 i vårt spørreskjema angir flere informanter at manglende lærlingplasser og muligheten for videre studier kan være en årsak. Informantene påpeker at ved innføringen av K-06 ble det et økt behov for lærlingplasser innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Dette medfører en økte kostnad for fylkene og en mulig årsak til endringer i den videregående opplæringen.

Sammenhengen mellom politisk styring og elevenes valg
Endringer i tilbudet kan også komme av at en studieretning blir flyttet fra en skole til en annen på grunn av rammefaktorer som skolebygg, søkere som ”sogner” til skolen, og spredning av elever med rett til opplæring på særskilt grunnlag. I følge inntakslederen i Telemark førte Kunnskapsløftet til sentralisering på grunn av krav til lærekrefter og timetall. Om fylkeskommunene ikke makter å opprettholde et bredt tilbud i distriktene på grunn av sentralt gitte føringer, vil dette også gjøre at elever heller vil søke andre fag for å unngå lang reisetid eller flytting.

Inntakslederen i Hordaland pekte på lokale fordeler som hjelper elevene til å velge studiespesialisering i Formgivingsfag. Fylket har høyere utdanning innenfor kunstfaglig retning, noe som kan føre til at elever tidlig blir motivert til å spesialisere seg innenfor dette fagområdet. Bergen har Festspillene og kommunen viser stort engasjement innen kunst og kultur, noe som kan inspirere elevene, og få dem til å se yrkesmuligheter. På samme vis bidrar styrkningen av Den kulturelle skolesekken, både i grunnskolen og på videregående trinn, til å synliggjøre de kunstfaglige studiene og yrkene. I følgje inntakslederen vil bred erfaring med kulturelt arbeid, også hjelpe dem til å se hvilke muligheter utdanning innen formgivingsfag kan føre til.

Oppsummering
Ut fra tallmateriale fra 16 fylker kan en konstatere at søkertallene til studiespesialiserende Formgivingsfag i videregående skole er synkende etter delingen i to retninger. Om delingen er årsaken til nedgangen kan ikke verifiseres ut fra dataene vi har til rådighet, bare at endringen har skjedd også etter delingen. Indirekte kan en likevel si at delingen har forårsaket synkende søkertall, fordi delingen resulterte i dårlig informasjon, både om studiene og til elevene som skulle velge. Loven pålegger fylket å dekke inntil 90 % av førsteprioritetsønsker. Når elevene valgte som de gjorde, forårsaket det flere studieplasser i Design og håndverk og færre studieplasser studiespesialiserende i Formgivingsfag. Dårlig informasjon og sentralt gitte føringene har bidratt til at elever har valgt bort Formgivingsfaget og at linjer har forsvunnet, men dette ser ikke ut til å ha vært politikerens intensjon. Derimot ser det ut som om politikernes intensjon har vært å endre formgivingsfaget slik at fagets kvaliteter er lettere å utnytte i samfunnet. Om søkertallet går opp etter hvert som den nye strukturen i fagene blir innarbeidet gjenstår å se. Uansett ansvar, så har konsekvensene vært store fordi vi vet at søkertallene i høy grad avgjør tilbudene i hvert fylke.

Alle disse årsakene er mer utfyllende kommentert i undersøkelsen

Sogndal 2010
Hilde Aga Ulvestad