Høst-08 ville mine kulturskolebarn så gjerne tegne selvportrett. De var bare seks stykker og flere av dem har jeg hatt over flere år. Med kull og fille og viskelær fant vi frem staffelier, plater og speil.
Halvprofil, ikke rett forfra, var beskjeden fra meg, og jeg viste dem på et eget ark hvordan de skulle komponere en helhet av hode, hals og skuldre. Tidligere har de vært gjennom hvordan de skulle plassere øyne, munn og nese, men uten å bruke seg selv som modell. Denne gangen skulle de lære å bruke seg selv som modell og det gir nye problemstillinger. Bare det å se seg selv i speilet og det å skulle tegne samtidig, er vanskelig, og så måtte de samtidig lære at de skulle sitte med rett rygg, plassere speilet slik at de kunne se og tegne samtidig uten å røre på annet enn øynene og armen som tegner.

Etter å ha tegnet sitt selvportrett i kull, gikk vi over til å tegne portrettet over på ei preparert plate med kull og pastellkritt. Selvportrett er et vanskelig tema, og selvfølgelig må de ha hjelp til å finne løsninger på øyne, munn og hår. Det krever tolmodighet og konsentrasjon, og elevene mine viste i tillegg en stor glede over arbeidet.

For meg som også er lærer i den videregående skole med elever som er 18 - 19 år synes jeg det er spennende å se hvor dyktige mine kulturskoleelever på 11 - 14 år kan bli når de får hjelp og veiledning. Det å tegne ansikter er noe alle gjør fra de er små, så det burde være en selvfølgelig lærdom å kunne forme dette ansiktet i så riktige proposjoner som mulig. Mine kulturskoleelever viser i alle fall en stor glede over å få på plass et hode som attpåtil ligner litt på dem selv!