Jeg må få lov til å understreke, det har vært verre enn det er nå. Da jeg vokste opp på Vestlandet, hadde min lærer kun toårig lærerskole. Jeg tror ikke hun hadde artium heller.
Så alt var ikke bedre før, sier Søgnen og kaster seg inn den aktuelle debatten rundt lærerutdanningens form og innhold.

Debatten raser i påvente av at Kunnskapsdepartementet skal komme med ny Stortingsmelding om lærerutdanningen i disse tider. Stortingsmeldingen vil drøfte lærerutdanningens lengde, dens organisering og innhold. Meldingen vil også ta for seg lærerollen og lærerens betydning. 

Enig med Solhjell
Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell har tydelig signalisert at lærere skal ha spesialkompetanse i alle fag, også på barneskolenivå (Nrk 06.01.09). Udanningsforbundets Helga Hjetland har uttalt at det ikke lar seg gjøre (Utdanning nr. 2 - 16. januar 2009). I tankene har Hjetland mange av landets småskoler, som hun mener vil få store problemer dersom det innføres krav til spesialkompetanse i alle fag. 

Søgnen støtter kunnskapsministeren fullt og helt når det kommer til behovet for faglig spesialisering.  

- Jeg er helt enig med Solhjell på dette punktet. Ideelt sett bør alle elever få opplæring av lærere som har hatt faglig fordypning i de fagene de underviser i. Det må være en målsetting at lærere skal ha formell kompetanse i det faget de skal undervise i, sier Søgnen. Hun mener krav til fagkompetanse representerer en utfordring og en mulighet, ikke et problem.  - Samtidig ser jeg at dette kan være en utfordringen for mange småskoler i vårt langstrakte land. Jeg så det Hjetland sa til bladet Utdanning og det synes jeg var et defensivt utspill. 

Lærerutdanningen må styrkes
- Blir det slik at lærere skal ha studert faget for å kunne undervise i et fag, er det en stor mulighet og ikke et problem. Etter- og videreutdanning er ikke negativt for noen. Og akkurat nå i forbindelse med Kunnskapsløftet finnes masse midler i systemet til videreutdanning, legger Søgnen til. I tillegg mener Søgnen dagens lærerutdanning ikke forberedere studentene godt nok på lærerhverdagen. Hun håper Stortingsmeldingen legger opp til å forsterke lærerstudentenes faglige og praktiske kunnskaper.  

- Lærerutdanninga må forsterkes på flere områder.  Jeg er en kritisk til dagens lærerutdanning. Lærerne trenger faglig forsterkning og mer praktisk trening i gode skoler med forbilledlige øvingslærere. I Osloskolen tilbyr vi faktisk et 50-timers kurs i praktisk lærerarbeid til nyutdannede, sier Søgnen.

Tilbyr egne kurs
Hun poengterer at dette kurset ikke fokuserer på fag, men på det å være lærer. Temaer som  blant annet klasseledelse, hvordan skape et godt og stimulerende læringsmiljø, hvordan følge opp elevenes læringsresultater på prøver og eksamen er sentrale områder på kurset.  - Det handler om hvordan en skal holde ro og orden og hvordan en skaper gode relasjoner i klasserommet. Ofte er de nyutdannede veldig unge og utrenede i det å være klassens sjef , og i tillegg kan de kanskje ikke det faget de skal undervise i. Det er ikke holdbart. Derfor er jeg for at det blir stilt krav til fagkompetanse i alle fag, sier Søgnen og legger til:  - Det er tross alt lettere å engasjere elever dersom læreren har kunnskap om temaet en underviser i.  

Gode erfaringer med flere kontaktlærere En av innvendingene Hjetland har til at lærere skal ha spesialkompetanse i fagene de underviser i er at dette resulterer i mye rotasjon av lærere og at dette er uheldig for elevene. Hjetland sier det medfører en mindre bra skolehverdag for elevene, men Søgnen erfarer det motsatte.   

- I Osloskolen, på barneskolenivå, blir det stadig mer vanlig med faglærere. Kontakt-lærere samarbeider og underviser på tvers av grupper og klasser i de fag de har fagkompetanse. Min erfaring med dette er at det gir bedre faglig undervisning, samtidig synes elevene det er bra å bytte lærer. Vi ser kun fordeler ved å veksle på lærerne også på grunnskolenivå. Elevene liker det. Jeg mener det er mer framtid i denne typen organisering, sier Søgnen. 

Kunstfagene er viktig
Økt kompetanse hos lærerne gir bedre læring for elever, mener Søgnen. Hun erfarer at skoler med flinke faglærere får til mye i Oslo. I stor grad handler dette om skolens organisering av lærerressursene. Mange skoler vektlegger at flest mulig elever, enten de er 8 år eller 15 år, skal få undervisning av lærere som har faglig fordypning.

- Kunstfagene er kunnskapsfag, samtidig er de praktiske fag. De er viktige både for personlig utvikling og for samfunnet som helhet. Dessuten er kunstfagene  med på å berike læringen i alle fag. For eksempel er det mye god matte i en Selbuvott. Det lærte jeg av Gudmund Hernes. Jeg husker hvordan han viste mattelærere hvordan de kunne lære bort geometri gjennom en Selbuvott, sier Søgnen.

- Jeg mener at alle fag er viktige, men når det er sagt, mener jeg at det å lære å lese - er det aller viktigste. Vår erfaring er at ungdom som er svake i lesing, gjør det dårlig i andre fag, Dette ser vi fra kartleggingene i basisfagene. Vi følger selvsagt nøye med på skrive- og regneferdighetene, men om en leser dårlig, er det stor fare for at eleven ikke kommer seg videre i utdanningsløpet, sier Søgnen.

Lider kunstfagene under satsningen på realfag?

- Det mener jeg ikke stemmer. Vi er opptatt av at alle fag skal ha den timerammen som er fastsatt i lærerplanene. Før jul tok vi stikkprøver på noen grunnskoler i hvordan skolene bruker timeantallet. Da viste det seg at basisfag som f.eks matematikk var planlagt med færre  timer enn lærerplanene tilsier. Det ble selvsagt rettet opp. Jeg ser dette i sammenheng med at skolene ikke nedprioriterer for eksempel kunstfagene, avslutter Søgnen.