Målet for doktorarbeidet mitt er å utvikle ny kunnskap om hvordan et formbilde konstrueres i utdanningssituasjoner. Begrepet formbilde innføres og utvikles som fagterminologi i avhandlingen. ’Formbilde’ brukes som betegnelse på ”et sett med prinsipper til å vurdere formkvalitet”. Dette settet med prinsipper utvikles av individet når han/hun produserer og observerer form i sosiale settinger. Studien inntar et sosio-konstruktivistisk og relasjonelt perspektiv på form. Bourdieus og Foucaults teorier danner et teoretisk grunnlag, mens Latours antropologiske metode (1987) for å beskrive konstruksjonen av vitenskapelige fakta og Faircloughs kritiske diskursanalyse brukes for å beskrive denne konstruksjonen av formbilde.

Det empiriske materialet brukt i denne studien er utdanningssituasjoner ved to norske høgskoler som utdanner lærere i formgiving/design/kunst og håndverk. Spenningen mellom hva som er nytt (internt/individuelt) og hva som er overført (eksternt/sosialt) (Gelernter 1995), sees på som en mulig drivkraft for formbildekonstruksjonen. Denne drivkraften antas å være spesielt tydelig i utdanningssituasjoner.

For å studere mekanismene i formbildekonstruksjonen fokuserer analysen på to aspekter: dynamiske aspekter og hierarkiske aspekter. De dynamiske aspektene er de faktiske konstruksjonsmekanismene, altså deltakernes bevegelser hvor de posisjonerer seg i de ulike tilgjengelige formdiskursene. De hierarkiske aspektene er rammeverket rundt disse mekanismene: altså det som kontrollerer dynamikken. Disse to aspektene refereres til som hermeneutiske filtre, fordi de filtrerer vår tolkning av hva som er mulig å konstruere eller ikke av formbilde.

Det ble funnet en klar dynamikk i kommunikasjonen omkring form. Denne konvergerte inn mot lærerens posisjon; ikke overraskende i en utdanningssituasjon. Det som imidlertid var uventet, var at denne dynamikken var så sterk på tross av at lærerne i de to gruppene aktiverte sin rolle svært forskjellig. ”Det finnes ingen fasit” vs. ”Vi har et formbilde, og vi ønsker å kommunisere det tydelig”. Gjennom å utforske disse funnene gir avhandlingen detaljert kunnskap om hvordan formbildekonstruksjonen i de observerte casene var kontrollert av utdanningssituasjonen.