Avhandlingens tittel stiller spørsmålet om det er rom for barns medvirkning i saker som gjelder de byggede omgivelsene. Begrepet rom i tittelen viser til tre ulike betydninger: det fysiske offentlige rom i nærmiljøet, det administrative rom og det politiske rom.

I Norge er barns rett til medvirkning i prinsippet godt ivaretatt på flere felt. Det er også bestemmelser i Plan- og bygningsloven i form av rikspolitiske retningslinjer for å styrke barns og unges interesser i planleggingen. Likevel er det ikke slik at alle barn får praktisk erfaring med medvirkning. Alle permanente organer for medvirkning, slik som elevråd, bygger på prinsippet om deltagelse gjennom representasjon.

I Norge og i Europa for øvrig finnes det mange eksempler på prosjekter om barn og de byggede omgivelsene knyttet til medvirkning. Allerede i flere år har det imidlertid vært reist kritiske røster om verdien av mange av disse prosjektene fordi de ser ut til å finne sted bare en gang, de blir sjelden evaluert, og de er ofte relatert til helt lokale forhold. Overføringsverdien til tilsvarende prosjekter i eget eller andre land er derfor liten eller ikke eksisterende. Ved å studere barn og medvirkning i en utdanningssituasjon kan man øke en overføringsverdi.

Avhandlingen bygger på refleksjon over egen praksis. Pilot-prosjektet om de ”Små stygge stedene” utgjør hoveddelen av avhandlingens empiri. Prosjektet handlet om medvirkning, barn og bymiljø og ble gjennomført ved fem sentrumsnære Oslo-skoler. Formålet med prosjektet var å benytte de offentlige uterommene i en praktisk lærings- og undervisningssammenheng. I kontakt med kommunale etater skulle elevene arbeide med tiltak for å bedre utforming og vedlikehold av det offentlige uterom i nærmiljøet. En egenutviklet modell for økt bevisstgjøring om de byggede omgivelsene og med formål om medvirkning for alle barn, MIABE, ble lagt til grunn for måloppnåelse av prosjektet.