|
Maximum 21 days. I et nedslitt hotell i utkanten av Brooklyn, New York, tok den norsk-greske fotostudenten Monica Strømdahl bildeserien Last Hotel Standing. I fotoserien skildrer Monica miljøet på et hotell for fattige og vanskeligstilte amerikanere. For bildeserien ble hun kåret til Olympus Digital Photographer of The Year 2006.
Miljøet på hotellet
- Jeg ble helt sjokkert da jeg gikk inn døra på hotellet, sier Monica, før hun forklarer hvor fantastisk hun syntes miljøet var.
Det nedslitte hotellet i Brooklyn, New York, var det eneste boalternativet studentbudsjettet til Monica kunne tåle. For hundre og femti dollar i uken fikk Monica et rom på fem kvadratmeter for seg selv, mens dusj og bad ble delt med de andre beboerne. Rommene var atskilt av tynne vegger, og lyden ble ikke dempet spesielt mye, forklarer Monica.
- Her bodde jeg i tre uker. Egentlig hadde jeg ikke penger til å bo noe som helst sted, men så fikk jeg tips om dette hotellet i Brooklyn. Maksimum 21 dagers opphold, stod det på et skilt på vei inn, men folk hadde bodd på hotellet i flere år forklarer Monica.
Begrenset privatliv
- På hotellet var det veldig begrenset privatliv, og det var morsomt å oppleve hvordan folk forholdt seg til hverandre. I og med at menneskene levde så tett, var det nesten tilløp til det jeg vil kalle barneskolekrangler. Hotellet var fullt av folk som ikke stolte på hverandre, det var en del rusmisbruk og elendighet, men samtidig hadde hotellet også ført folk sammen.
Formidle en stemning
- Kontrasten mellom dette fattige miljøet på hotellet og turisthotellene på Manhattan var stor. Det var dette spesielle miljøet som fascinerte meg, og gjennom bildeserien har jeg prøvd å formidle stemningen av folks liv slik jeg oppfattet det.
Hva har utdanningen du fikk gjennom årene på Tegning, form og farge betydd for deg?
- Jeg bruker den kunnskapen jeg lærte fra videregående om tegning, komposisjon og om form hver eneste gang jeg tar et bilde. Jeg tenker på reglene vi ble lært opp til å bruke, om hvordan øyet ser, hvordan øyet flytter seg på et bilde, men også om vekt og balanse mellom gjenstandene i bildet innenfor en ramme. Hvis det for eksempel er tre gjenstander i et bilde og fotografen ønsker å fremme et bestemt budskap, hvor alle tre gjenstandene er viktige for det fortettede budskapet, blir balansen mellom gjenstandene viktig.
Komposisjonens mål
- Oppmerksomheten til betrakteren blir komposisjonens mål, og mye av denne kunnskapen kommer fra tiden på Tegning, form og farge fra Manglerud VGS, forklarer Monica. Samtidig er det menneskene som ofte er de primære objektene i Monicas bilder, noe som kanskje stiller andre krav til fotografen enn de rent fototekniske evnene.
Å ta bilder av folk
Det kan være vanskelig å ta bilder av folk, innrømmer Monica.
- Det er veldig stor forskjell fra land til land hvordan folk reagerer på å bli tatt bilde av. I Amerika stiller folk mye mindre spørsmål enn i Europa når jeg spør om jeg kan ta bilde av dem, sier Monica.“Trust played a key part in the creation of Monica Stromdahl’s portfolio, for which she won the Olympus Digital Photographer of the Year Award”, skrev The Observer (en av de fire store avisene i England), noe som kan være med på å understøtte bildenes kvaliteter ut over de komposisjonelle kvalitetene. - Det er ikke alltid jeg liker best de bildene som har den beste komposisjonen etc, forklarer Monica.
Kan bilder overkomposisjoneres?
- Bildene kan kanskje bli klisjé, hvor situasjoner er lett gjenkjennelige, og betrakteren kan føle at han har sett bildet før. Som i en film, hvor slutten ikke blir spennende fordi alle skjønner hvordan det hele ender, slik kan det også skje med fotografiet, tror jeg.
- Når jeg tar bilder digitalt, bruker jeg kameraet mer som en flue på veggen enn hva jeg gjør vanligvis. Med digitalkameraet tar jeg bilder mens jeg snakker med personen, og det spennende er hva som skjer mellom meg og personen(e) som er tilstede, mens med mellomformat med firkantobjektiv tar det lengre tid å ta selve bildet, dermed blir bildene handlende mye mer om hva som skjer mellom kameraet og personen som blir tatt bilde av.
Transsibirsk jernbane
Neste prosjekt Monica nå begir seg ut på, er å ta den transsibirske jernbanen fra St. Petersburg til Beijing. - Dette prosjektet er en del av min avsluttende bacheloroppgave. Det blir spennende å finne ut hvordan folk stiller seg til å bli tatt bilde av på toget. Jeg satser i første omgang på å bli kjent med dem som jobber ombord, men russere er antakelig enda mer skeptiske til å bli tatt bilde av enn europeere, så det blir veldig spennende å se hva jeg kan få til på turen.
|
|
