Elevene  forteller ivrig om ho Peng-Oline som var så flink til å tegne penger i gamle dager at hun kunne handle for dem uten å bli oppdaget. En gang tegnet hun feil og ungene hennes fikk leke med de ødelagte pengene. Da en skrepphandler oppdaget de falske pengene, måtte hun forlate ungene og ta straffa si i tukthus.
Han Torben Øksemorder drepte en hel familie på Huselva i Botnhamn. Som straff måtte han over ei ”søkkemyr” med masse stein på ryggen og der forsvant han.
Dette er litt av det elevene ved Botnhamn skole har jobbet med i prosjektet ”Med landsdelen som læringsarena”

Botnhamn skole på ”eventyrøya” Senja får nå et estetisk oppsving.  Lærere og elever er i full gang med et omfattende kunstprosjekt i samarbeid med fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark.
Skolen ble utfordret til å utvikle et prosjekt der målet var å styrke kunnskapen om lokalsamfunnet og ta det i bruk som læringsarena. Dessuten er et mål at det skal være overførbart til andre skoler i Norge.  Målene for prosjektet er forankret i Kunnskapsløftet og i L97. 
For å ta i bruk lokalsamfunnet som læringsarena har Botnhamn skole valgt å jobbe med stedskunst, der vi ønsket å bruke lokalmiljøet som inspirasjon. Arbeidstittelen for prosjektet er: Hvordan hente inspirasjon fra et sted for å skape et estetisk uttrykk i skolen?

Organisering
Fordi alle skolens elever er involvert i prosjektet, har vi valgt å dele det i tre, av hensyn til både organisering og tilpasset opplæring.

1.-4. klasse har brukt lokale sagn som utgangspunkt for utsmykking av gulvet. De har tolket sagnene i tegninger, som blir overført til gulvet ved gravering i linoleum og keramikkfliser. Graveringene blir fylt med fargestoff for å få fram tegningene.
5.-7. klasse har jobbet med utsmykking på vegg. Elevene var i utgangspunktet umotiverte for å ta fatt på arbeidet.  Da de fikk vite at de kunne ta i bruk digitale verktøy, skapte det  glød for oppgaven. De samlet gamle gjenstander som de oppfattet som identitetsmarkører for Botnhamn. Elevene fikk utviklet sin digitale kompetanse ved at de selv fotograferte og redesignet bildene i Photo-shop.  Bildene ble komponert sammen til en stor fotocollage som ble montert på en utvalgt vegg på skolen.
8.-10. klasse har jobbet både med inne- og uterom. I innerommet har de jobbet med ungdomskultur og ungdomsuttrykk i form av en veggmontasje.  Veggmontasjen er montert i et rom der elevene møtes til sosialt samvær. 

Parallelt har de jobbet med å lage modeller for en skulpturgruppe som skal plasseres utendørs. Målet er å lage former som gir assosiasjoner til næringsvirksomheten og landskapet i Botnhamn. Formene er inspirert av funnene i stedsanalysen. Elevene lager modeller for en skulpturgruppe som skal stå på et utvalgt nes i Botnhamn. Stedet er valgt på grunn av dets beliggenhet. Med utgangspunkt i elevenes modeller blir formene til skulpturgruppen laget og sveiset sammen i aluminium.

Stedsanalyse og stedskunst
Stedsanalyse er en metode, en måte å se omgivelsene på, som skal bidra til å gi elevene bred kunnskap om sitt hjemsted. Kunnskap fra de fleste fag brukes for å tematisere stedet.
Informasjon om
•  lokalhistorie og arkeologiske funn
•  landskap og vegetasjon
•  lysforhold og farger
•  arkitektur og materialer
•  rytmer, romorganisasjon og knutepunkter
•  bruk og funksjon
er med på å fortelle om stedets egenart. Hvert sted har sin karakter, og stedskunsten vil derfor bli forskjellig fra sted til sted.

I stedsanalysen fant elevene ut at næringslivet i Botnhamn er preget av fiskerinæringa. Dette måtte gjenspeiles i deres motiv for skulpturutkastene.

Elevene har utarbeidet modeller for skulpturgruppen i plastelina, tre, papir, plast. I siste fase av utformingen jobbet elevene i metall. De prøvde ut ulike sammensetninger av metallplater for å skape form og volum til motivet.

Metoder
Det kunstneriske arbeidet kan grovt sett bygge på å ta i bruk fire metoder. Metodene kan ”flyte over i hverandre”.

1. Å integrere kunstverket i omgivel-sene. Integrering er en forsiktig, men viktig innfallsvinkel for å bevare et karakteristisk preg på et sted.

2. Konfrontasjon – kunsten konfronterer omgivelsene ved å stå i kontrast.

3. Collage - kunsten kan være av kvalitativt ulike bestanddeler som skaper nærhet til og dialog med omgivelsene.

4. Identitetsskapende inngrep – der det er vanskelig å finne noen bestemt stedskarakter, kan det være riktig å gjøre et inngrep slik at nye uventede betydningssammenhenger trer fram. Identitetsskapende inngrep er å samle flere løse ender i en mer eller mindre kompleks og motsetningsfull situasjon.

I vårt arbeid har vi benyttet alle metodene. F. eks. integreres fotocollagen i miljøet, skulpturgruppen konfronterer omgivelsene, veggmontasjen kan karakteriseres som et identitetsskapende inngrep, mens hele prosjektet sett under ett kan betraktes som en collage.

Ulike fag støtter opp om Botnhamn som estetisk prosjekt, og elevene får arbeide med forskjellige innfallsvinkler til sitt hjemsted. Ved å bruke stedsanalyse trekkes flere fag inn i arbeidet. Et viktig prinsipp for virksomheten vår er nettopp å vektlegge det nære som utgangspunkt for læring. Sted som tema er et godt utgangspunkt for arbeid i skolen.

Forankring og kompetanseheving.
For at man skal lykkes med et prosjekt, er det viktig at det er godt forankret på alle nivå.
På Botnhamn skole har prosjektet vært organisert og forankret på følgende måte: Se figur 1 nedenfor.
Prosjektet er et pilotprosjekt, der elever, lærere og ledelse får et felles kompetanseløft. Dette er i tråd med lokale intensjoner fra Lenvik kommune (Pedagogisk Senter i ytre Midt-Troms), der skolebasert kompetanseheving er en metode det legges stor vekt på. Utviklingsarbeid skal føre til ei positiv endring på alle nivå i skolen.
Stedskunst var et ukjent begrep for hele skolen. For å få til et kompetanseløft ble det opprettet en prosjektlederstilling på Botnhamn skole som i samarbeid med veileder, høgskolelektor Errol Fyrileiv, har drevet fram prosjektet. De involverte partene har møttes jevnlig for å sikre framdrift og kvalitet.
Ledelsen har også ukentlig satt av tid til utviklingsmøter mellom prosjektleder, ledelse og andre ansatte for å samle trådene i prosjektet.
Tre fjerdeårsstudenter fra praktisk estetisk lærerutdanning ved Høgskolen i Tromsø har gjennomført sin praksis ved Botnhamn skole. Studentene ledet prosjektet om ungdomskultur og ungdomsuttrykk i form av en veggmontasje.
Det mekaniske verkstedet Botnhamn Sveis A/S har blitt engasjert til å utføre arbeidet med skulpturene på bakgrunn av modeller elevene har laget. Elevene vil være med i deler av utførelse og montering av skulpturgruppen.

Erfaringer
Prosjektet har åpnet øynene for hvordan stedet kan være en inspirasjonskilde og en ny læringsarena for skolen. Dette har også ført til at nye handlingsrom har dukket opp, noe som virker motiverende både for lærere og elever. Stedskunst og stedsanalyse er aktuelle metoder i skolen. Ved å ta i bruk disse metodene kan dette bygge opp under ett av prosjektets hovedmål, som er å styrke unges identitet og tilhørighet til heimplassen og landsdelen. 
Prosjektet kan ses på som entreprenørielt, nyskapende og innovativt. Den kulturelle skolesekken har støttet prosjektet økonomisk og vil at andre skoler skal kunne bruke prosjektet som et utgangspunkt for egne aktiviteter i lokalsamfunnet.
Avhengighet av andres kompetanse har komplisert og forsinket arbeidet i prosjektet. På barnetrinnet har vi vært avhengig av fagkompetanse for gravering på gulvet og digital kompetanse i forbindelse med fotomontasje. På ungdomstrinnet har vi vært avhengig av mekanisk kompetanse i forbindelse med ferdigstillelse av skulpturen.
Bruken av digitale verktøy har virket svært motiverende for elevene*. Dokumentasjon i form av bilder og notater underveis har vært viktig. Vi ser imidlertid at vi burde ha filmet deler av prosessen, av hensyn til dokumentasjon og overføringsverdi.
De begrensede økonomiske rammene prosjektet har hatt, gjør at man blir begrenset i valg av veileder, samarbeidspartnere, tidsbruk, hyppighet av møter og teknikker og materiell.
Når man går i gang med et så omfattende prosjekt, krever det tid og krefter til å søke økonomisk støtte, noe vi har vært avhengig av i dette prosjektet.

Veien videre
Prosjektet har åpnet nye dører for skolen.  Vi har fått inspirasjon, motivasjon og økt kompetanse for å bruke stedet som lokalt læremiddel.
Prosjektet har inspirert og åpnet øynene for nye delprosjekter som fokuserer på andre deler av stedet. Et sted er et stort og komplekst område, og man ser mange muligheter til å bruke metoden som utgangspunkt for arbeid i skolen.
Vi håper at du som leser er blitt inspirert til å se muligheter for å ta i bruk skolen og lokalsamfunnet som læringsarena.

Birgit Renland Johansen, prosjektleder Botnhamn skole
birgit.renland.johansen@lenvik.kommune.no
Errol Fyrileiv, veileder fra Høgskolen i Tromsø
errol.fyrileiv@hitos.no
Mona Lind Richardsen, rektor Botnhamn skole
botnhamn.skole@lenvik.kommune.no

* Se Rolf Øidvins artikkel i Form nr. 4–200o:  Eksamensoppgave år 2000 for klasse 3TFA i Kristiansund. Den er presentert på www.kunstogdesign.no/eksamensoppgave.