Lars Wallsten (f.1957) har bakgrunn som politimann i Sverige og har stillt ut i en rekke sammenhenger. Han er bla. kjent for utstillingen ”Bilder av brott” hvor motivene er hentet fra åsteder for drap. Utstillingen ble laget med tillatelse fra politiet og ofrenes familier.

Utstillinger:
Galleri Amidol, Göteborg, ”Livets tråd”, -95
Den Andalusiska Hunden, Stockholm, ”Bon Courage”, -97
Betlehemskyrkan, Stockholm, ”Fader Vår”, -97
Stockholms Stadsmuseum, ”Bilder av brott”, -98
Kulturhuset, Stockholm, ”Utspel”, -98
MIRA, Stockholm, ”Korseld”, -00

Passfotografiet
Passfotografiet er en av de vanligste formene for fotografi; de fleste tar et passfoto av seg selv, det finnes millioner av passfoto verden over! Ordet pass kommer fra italiensk; ”passaporto”, egentlig tillatelse for et skip til å forlate el. anløpe en havn. Slike tillatelser krevdes også for å passere middelalderens byporter.
 
Hvorfor har vi pass?
Passet skal sikre at innehaveren er den han/hun utgir seg for å være. Vi kjenner til at man allerede i romertiden og under middelalderen ikke kunne forlate et territorium uten herskerens tillatelse. Makthaveren/staten ønsket sikkerhet og kontroll- skatter og avgifter. Passet forsvant etter den franske revolusjon, men kom tilbake etter den første verdenskrig.

Den ukjente døden
Tsunamien viste hvor viktig identifisering av døde er for venner og familie. Sorgen blir ekstra tung å bære når man mangler visshet eller er avskåret fra å ha en seremoni hvor levningene begraves. Begravelseseremonier skiller mennesket fra andre dyrearter.

Hvem eier et passfoto?
Passfotografering er en offentlig handling og bør være sekretessbelagt. Det er uheldig at pressen bruker passfoto i kriminalsaker. Det må være en balanse mellom pressens frihet, statens sikkerhet og individets rettigheter.

Nåtidens pass
For å verifisere identiteten til et menneske er mange land i ferd med å gi passet mer biometrisk informasjon. Biometri er måling av biologiske egenskaper. Dette kan være fingeravtrykk, DNA, signatur, ansiktsgeometri, mønster på iris eller retina, håndgeometri, fingergeometri, venestruktur, øreform, stemme, lukt, tastaturskrift (rytme) og ganglag. Det diskuteres om staten skal kunne registrerere DNA fra alle (og ikke bare fra straffedømte som i dag) bl.a. til bruk under straffesaker, eller i forskningsøyemed.

Vegtrafikksentralen i Oslo kan følge en bil fra den kommer inn i vest og til den forlater byen i øst. Bildene har så god oppløsning at man kan se en persons øyenfarge. Overvåkingen er bl.a. nødvendig for å kunne lede trafikken, hindre ulykker og være raskt til stede når uhellet er ute. Fra en hendelse har oppstått, for eksempel at en eske faller av en bil og ned på veibanen og til det varsles, tar det bare noen få sekunder. Personvernet hindrer lagring av dataene, men ved for eksempel et ran vil systemet kunne brukes av polititet. 
NRK prøver ut mønstersøk for gjenfinning i sine store digitaliserte arkiver. Målet er raskt å finne gjenstander og personer i stillbilder, levende bilder og stemmeopptak. Mønstersøk kan også brukes for å søke i tekst; fordelen er at søket kan gjenkjenne ord som er feilskrevet eller skrevet på ulike måter, for eksempel Gorbatsjov/Gorbatshov.

Hvordan kan man identifisere et menneske?
Før 1830 ble forbrytere brennmerket. På slutten av 1800-tallet utviklet franskmannen Alphonse Bertillon (1853-1914) et identifiseringssystem, et søkbart arkiv basert på antropometri (kroppsmålinger) og fotografi. Dette var det første vitenskapelige systemet som ble brukt for å identifisere forbrytere. Han tok 11 ulike mål av kroppen: hodet armer føtter, fingre osv. Forbryteren ble deretter fotografert etter et standardisert system: ett bilde en face og ett i profil (kameraet sentrert mot høyre øre). Bildene og målingene ble arkivert sammen med utfyllende skriftlige beskrivelser. Bertillonmålinger ble tatt i bruk av det franske politiet og viste seg å være så effektivt at det raskt ble brukt av politiet i Storbritannia og USA. Kriminelle kunne ikke lenger så lett lure seg unna med løsskjegg og forkledninger.

Systemet viste seg imidlertid å ikke være vanntett. Man opplevde tilfeller hvor ulike personer ble identifisert som en og samme person. Sir Richard Edward Henry ved Scotland Yard utviklet derfor et identifiseringssystem basert på fingeravtrykk. Sjansen for at to individer har det samme fingeravtrykket er regnet ut til å være 1 til 70 milliarder.

Den typiske forbryter!
Francis Galton (1822-1911) var en av viktoriatidens ledende vitenskapsmenn og ble adlet i 1909. Han var antropolog, oppfinner, statistiker og grunnlegger av psykometri; målinger av sjelelige fenomener. Galton var en av de første som prøvde å finne ut om det var arv eller miljø som bestemte en persons egenskaper (tvillingforsøk). Han var sterkt påvirket av Charles Darwin (som var hans fetter) og oppfant eugenikken; vitenskapen om bestrebelsene for å skaffe gode avkom. Han ville stoppe det han mente var en negativ utvikling i den britiske rase, godt synlig i arbeiderklassens fattigdom (sosiladarwinisme). En av ideene hans var å fotografere en rekke forbrytere og kopiere bildene på hverandre i flere sjikt for slik å finne fram til ”den typiske forbryteren”. Han ville undersøke om det var mulig å koble utseende og indre egenskaper for slik å kunne skille de gode fra de dårlige. Resultatet ble imidlertid skuffende likt en hvilken som helst uskyldig person i arbeiderklassen. Galton foreslo ikke noen utvalgsmetoder men mente man måtte oppmuntre til avl i (den dannede) overklassen.
Lignende raseforskning foregikk i store deler av Europa, også i Norge (bl.a. på samer, sinnssyke og tatere), helt fram til andre verdenskrig. Eugenetikk er pga sine normative mål og asosiasjoner med nazisme og rasisme svært lite ansett i dag, men kanskje dagens genteknologi eller plastisk kirurgi ikke er så ulikt? På det amerikanske nettstedet http://www.beautyanalysis.com/ kobles normer for hva som er et vakkert ansikt direkte med tilbud om plastisk kirurgi.
Typologi er læren om mennesketyper. Til grunn for typologien ligger en antagelse om at mennesker personlighetsmessig (og til dels også når det gjelder fysiske egenskaper) kan klassifiseres i et begrenset antall kategorier eller beskrives ut fra sin likhet med visse oppstilte mønstre (grunntyper). Undersøkelser viser imidlertid at de fleste typologier hviler på sviktende forutsetninger, både når det gjelder menneskers klassifiserbarhet og den angivelige sammenhengen mellom sentrale trekk (Store norske leksikon).

Alphonse Bertillon som fant på å bruke fotografi og biometriske målinger for å identifisere kriminelle.

Å bli tegnet/malt av en kunstner er så dyrt at de færreste har råd til det. Vanligvis forbeholdes dette kjente personer eller statsoverhoder. Men i ”Syden” er det mulig å bli portrettert til en overkommelig pris. På ”The Street of Art” flokker turistene seg sammen og sitter modell eller leverer inn fotografier av seg selv og sine kjære. Kunstnerne gjør gjerne om sort/hvitt-fotografier til farger eller setter flere sammen i ett maleri. For 35 Euro kan du få   et enkeltportrett i pastell, 55 Euro for et oljemalt. Prisen øker med antall personer. 6 personer i pastell koster 145 Euro og i olje 235.
Mange stopper opp og lar seg fascinere av kunstnerne i arbeid. Kunstnerne stiller ut portretter av kjendiser som demonstrasjon på egen dyktighet. Ferierende er villige til å vente flere dager på å få bildet sitt. Pågangen er så stor at noen får det ettersendt i posten.

Elevene på 9. trinn ved Bjøråsen skole har fotografert seg selv med digitalkamera, skrevet ut bildene i sort/hvitt, rutet opp utskriften og tegnet rute for rute med blyant på godt tegnepapir. Å snu bildet opp ned hindrer skjematolkning. Dette er en god øvelse i å vurdere og gjengi positiv-negativ form og gråtoner

Anne Aslaksen, faglærer