|
I et nordisk perspektiv har Norge et spesielt godt utgangspunkt for å utvikle utdanning innen design i grunnskolen. Det er fordi vi har det brede faget Kunst og håndverk der elevene i arbeid med design kan hente det beste fra håndverkstradisjonen og det beste fra nytenking innen kunsten i ett og samme fag. Gjennom praktisk arbeid får de lære om designprosessen fra idé til ferdig produkt og om visuell propaganda kontra opplysende informasjon.
De designfaglige aspektene er styrket i grunnskolens læreplaner i faget Kunst og håndverk fra L-97 og i Kunnskapsløftet fra 2006. Det gjelder både arbeidet med å kunne tolke arbeids- og arkitekttegninger samt kreativt arbeid med produktutvikling i forhold til en kravspesifikasjon. Kommende generasjoner som har fått denne opplæringen, vil forhåpentligvis ha bedre forutsetninger for å delta i utviklingen av sine omgivelser enn dagens voksengenerasjon.
Ulike løsninger i Norden
Ved enhver læreplanrevisjon i grunnskolen står fagmiljøene overfor utfordringer når det gjelder hvilke kunnskaper og ferdigheter som skal ha plass i skoleverket. Ved å sammenlikne de nordiske landenes utdanninger innen designrelaterte fag kommer det klart fram at Norge er det landet som skiller seg ut. Norge er det eneste landet som har slått sammen grunnskolens undervisning i tegning, tresløyd og tekstil til ett fag - Kunst og håndverk. I alle de andre nordiske landene er fagene fremdeles delt. Sverige har en todeling i Bild og Slöjd, danskene har en tredeling i Billedkunst, Tekstilsløjd og Træsløjd. Finnene har også en tredeling i Konstfostran, Teknisk slöjd og Tekstilslöjd. De ulike landene har alle sine tradisjoner og begrunnelser for sin valgte struktur.
Det er ikke bare når det gjelder bredden i faget at Norge skiller seg fra de andre nordiske landene. Også når det gjelder å utvikle progresjon innen kunst og designfagene fra barnehage til universitet, har Norge et godt utgangspunkt. Organisasjonen Kunst og design i skolen har gjennom mange år fremmet synspunkter om at en god profesjonsutdanning er avhengig av en god allmenndanning. De profesjonelle designerne er avhengige av kvalifiserte oppdragsgivere som kan drive utviklingen i en ønsket retning. Det er i et slikt perspektiv at de siste ti års styrking av design i det brede norske faget Kunst og håndverk må betraktes. Ideer om en etisk forsvarlig og bærekraftig utvikling kan ikke få gjennomslag uten å finne gehør i befolkningen, derfor er det som skjer i grunnskolen spesielt viktig.
Til tross for noen problemer med lærerkvalifiseringen til et så bredt fag, er fordelene med sammenslåingen etter hvert blitt tydeligere. Spesielt etter L-97, da innholdet i faget ble synliggjort på en ny og mer detaljert måte. Gjennom sammenslåingen lå forholdene godt til rette for å utvikle designdelen av faget ved å kombinere det beste fra håndverkstradisjonene med det beste fra kunsten uten å være bundet til et bestemt materiale.
Som et resultat av sammenslåingen deltar norske representanter i nordisk samarbeid både med sløydfagene og kunstfagene. Sløydlærerne er samlet i Nordisk Sløyd- og Tekstillærerforbund (NST) mens kunstlærerne er samlet i Nordisk Samråd (NS) som årlig arrangerer Nordisk Kurs (NK). Diskusjoner om faglige verdier og veivalg har vært et tilbakevendende tema på de årlige samlingene både innen kunstdelen og sløyddelen. Norske representanter har gjennom deltakelse på ’begge sider’ hatt et unikt utgangspunkt til å lære av de andre landene og bruke dette i utviklingen av det brede norske faget.
Sverige tidlig ute
Det brede norske fagmiljøet har gjennom det nordiske samarbeidet hatt en unik mulighet til å la det som skjedde i Sverige på 1970-tallet på sikt få innflytelse på fagområdet. Da Gert Z. Nordström og Christer Romilson ga ut boka Skolan, bilden och samhället i 1969, presenterte de helt nye tanker om mål og mening med undervisningen i faget Teckning. Med begrunnelse i at vår vestlige kultur ble mer og mer preget av bilder, mente de at bildeanalyse og visuell kommunikasjon burde få plass i grunnskolens undervisning. Boka kom til å bli et symbol på oppgjøret med et romantisk og selvekspressivt ideal som hadde utviklet seg innen tegneundervisningen etter inspirasjon av Herbert Read og Viktor Lowenfeld. I følge Nordström og Romilson skulle barn og unge nå få lære å bli aktive bidragsytere i en visuell kultur fremfor å bli passive ofre for den økende kommersielle reklamen og propagandaen.
På de årlige nordiske samlingene for bildelærere ble utviklingen i Sverige heftig debattert, og det var nok danskene som var mest skeptiske til en teoretisering av fagfeltet. Frykten for at et fokus på visuell kommunikasjon og visuell kultur skulle gjøre det svenske faget Bild teoretisk, slo aldri gjennom. Undersøkelser av praksis i skoleverket (1992 og 2003) viser at praktisk bildearbeid fremdeles prioriteres i den svenske skolen.
Gert Nordströms bok ble heller aldri oversatt til engelsk, og dersom den hadde blitt oversatt, ville nok ideene kanskje ha vært altfor radikale, spesielt for det amerikanske samfunnet. Det er derfor interessant å iaktta hvordan amerikanske kunstlærere i dag er svært opptatt av ’visual culture’ som en ny retning innen kunstutdanning. Jeg var til stede på to av de store nasjonale konferansene som National Art Education Association (NAEA) i USA arrangerte i 1999 og 2001, da ’visual culture’ ble forsøkt fremmet. Det skapte en het debatt. Senere har Kerry Freedman skrevet boka Teaching Visual Culture, der mange av ideene fra Nordström og Romilson gjenfinnes – riktignok uten referanse til svenskene.
Forskning og formidling
Amerikanske lærere og forskere er dyktige til å skrive bøker og artikler om utviklingen innen eget fagområde. Det gir dem et stort fortrinn. Eksemplet med ’visual culture’ kan stå som en påminnelse om hvordan ideer har lettere for å spres når de skrives på engelsk og kommer fra USA. Dette burde inspirere oss i Norden til økt forskningsinnsats og formidling.
Det forskningsmiljø som har utviklet seg med forskernettverket DesignDialog her i Norge er et godt utgangspunkt for å fremme designdidaktisk forskning. Det kan bidra til å sette internasjonalt søkelys på gevinstene med det brede norske faget Kunst og håndverk, der praktisk arbeid kombineres med opplevelse og refleksjon.
|
|
|
