Her er studiet i Kunst og håndverk utviklet til å omfatte 90 studiepoeng. Studiet er populært og det er lange ventelister. Vi møter høgskolelektorene Bodil Gusgaard og Victor Tymczuk. De forteller at den generelle holdningen til kunst og kultur er av betydning ved lærerutdanningen.
Som eksempel nevnes den tradisjonelle studieturen til Praha med førsteårsstudentene. Tidligere ble det arrangert skolebesøk på disse turene, men etter hvert har det blitt slik at studieturen er en ren kunst og kultur-reise. Studenter og lærere besøker museer og gallerier, går i teater, opera og på konserter. På denne måten blir kunst og kultur en innledning og et bakteppe for studentenes lærerutdanning.
Tidligere var det i den 4-årige allmennlærerutdanningen obligatorisk med 15 studiepoeng estetiske fag. (Studentene måtte velge enten Musikk eller Kunst og håndverk.) 15 studiepoeng er ikke tilstrekkelig som faglig bakgunn for undervisning i faget. Men i Halden drev de 15 poengsstudiet så godt at studentene ønsket å velge videre fordypning. Etter den siste lærerutdanningsreformen kan ikke rekrutteringen skje på denne måten. Men studiet i Kunst og håndverk har likevel god tilstrømming av søkere ved høgskolen.
Bodil Gusgaard har vært tilsatt ved Høgskolen i Østfold siden 1976 og er fortsatt like engasjert i arbeidet. Lærerutdanningen har studenter fra hele fylket. Det er viktig med PR for å rekruttere studenter til K&H. Bodil Gusgaard sørger for å synliggjøre faglig kvalitet og skape oppmerksomhet rundt det som foregår på avdelingen. "Jungeltelegrafen" sørger for å spre gjetord om det som foregår, slik at rekrutteringen til faget er upåklagelig.
En grafikkperiode er akkurat avsluttet. Kunstneren Johan Svendsen har i tre uker undervist studentene i grafikk. I neste semester skal kunstneren Cathrine Schei engasjeres og ha papirverksted med studentene. Hun arbeider spesielt med skulpturelle uttrykksmåter i papir.
Johan Svendsen forteller at han var spent på å møte lærerstudenter selv om han tidligere har undervist og hatt mange lærere på kurs. Han opplevde at studentene jobbet seriøst med oppgavene og fikk gode resultater. De jobbet med giftfri grafikk, koldnål, linosnitt og monotypi. Bildet nedenfor er utført i den grafiske teknikken KOLDNÅL.
Johan Svendsen har mange gode råd for arbeid med grafikk i skolesammenheng. Han sier bl a at rester av aliminiumsplater kan benyttes i stedet for kobberplater. Andre anbefalinger er å bruke avlagte pirkeverktøy fra tannlegen og svinebustpensler i stedet for valser.
Firmaet SGS Tekstil og Hobby har benyttet Johan Svendsens kunnskap og erfaring som bildekunstner. De har tatt inn redskaper og materialer i salgskolleksjonen etter hans anbefaling.
Lag et minimalistisk uttrykk inspirert av kunstneren
Donald Judd.
Han er særlig kjent for installasjoner og "objekter" bestående av kuber og kasser satt i forhold til hverandre på enklest mulig måte.
Studentarbeid: Camilla Fredriksen og
Miriam Strandberg.
Høsten 2004 var K&H-studentene på studietur til Skagen. De leide seg inn på Skagenhus der de kombinerte hardt arbeid på dagtid med sosiale musikksamlinger på kveldstid. Stilleben og landskapsmaleri er resultater fra oppholdet. De malte med akryl på lerret under arbeidsekskursjonen. Temaet var "høy himmel, lys, sand og vann".
Studentarbeider fra Høgskolen i Østfold, Kunst og håndverk.
Noen av studentene har fra tidligere 60 eller 90 studiepoeng i musikk. Ved å ta Kunst og håndverk og eventuelt Drama i lærerutdanningen, kan studentene bygge opp et Bachelorstudium i Kunstfag.
er bildet til Hundertwasser:
Blutregen fält in einen Garten mit weinender Kirche
(Blodregn faller i en hage med gråtende kirke)
Studentarbeid: Mette Lindquist, Trude Nordahl og Nina Hylbak.
Studentene fikk i oppgave å fordype seg i en kunstners bilder, og utrede / vurdere tilknytning til en epoke i kulturhistorien, og til andre kunstnere innenfor samme epoke. De skulle videre ta utgangspunkt i et bilde og overføre maleriet til f eks en kryssfinérplate. Platen skulle skjæres i former og deretter monteres fra taket. Samlet skulle de utgjøre en bevegelig installasjon. Dette kalles Mobiler.
Nina og hennes gruppe valgte å jobbe med Hundertwasser i oppgaven Installasjon - Mobiler.
Oppgave:
Velg tre glassbeholdere som er ramme for fortellingen om "De tre søstre".
Finn fram gjenstander og gi "De tre søstre" en uttrykksform.
Valget av gjenstander og tanken bak handlingen som er viktig (Jf Duchamp) Gjenstandene som velges ut blir til et verk i kraft av at de er noe i en kontekst.
Brit-Ellen Brenna og Anita Malnes, som er studenter ved Høgskolen i Østfold, vil i påbyggingsstudiet Kunst og håndverk 3 (tidligere mellomfag) utarbeide et konseptuelt prosjekt, det vil si et idébasert konseptkunstprosjekt.
Vi gjengir studentenes tekst til besvarelse av oppgaven
"De tre søstre". Arbeidet har tittelen "Flådd brunst"
Krukke I
En oksepenis
på sprit
Krukke II
Sædstrå og et beger med sæd
Krukke III Reagensrør
Vi vil med denne oppgaven belyse begrepet Inseminasjon ved å benytte et av konseptkunstens høyeste mål, nettopp ved å sette de sentrale objektene i fokus. Vår hensikt er ikke å ha en lang forelesning om temaet, men heller å få folk til å tenke over hva som i dag forgår i store deler av verden når det gjelder menneskenes utvelgelse av ulike egenskaper hos dyr, som skal settes sammen til et hele. Det vil si at de rasene som vi vil ha, er på alle måter selektive så de kan gi mest mulig profitt til eierne.
Brunst er en form for vitalitet som man på mange måter fjerner ved å bruke pumpemaskiner som oksens sæd tømmes inn i. Det naturlige kjærlighetsliv til dyra som trolig også er å tilstede på deres premisser, blir her fullstendig neglisjert, og dette på grunn av menneskenes selviske handlemåte.
Det foregår forsking på høyt nivå når det gjelder å få fram den mest hensiktsmessige sæden for å gi oss de mest fordelaktige rasene. Dette gjelder alle dyr som vi mennesker kan utnytte til vår fordel. Så lenge vi utnytter våre dyr som våre slaver, vil vi selv ha en umoralsk levemåte.
Det man ønsker å finne ved denne sæd-tappingen er først og fremst en ku som melker mest mulig og som er sterk og utholdende, slik at den igjen kan gi bonden mest mulig profitt. Det som skjer er at kua får unormale store jur som garantert er altfor tunge å bære. Når det gjelder oksen, er man ute etter å avle opp raser som har mest mulig kjøtt å by på når den en gang blir slaktet. Dette lider helt klart disse dyra under, da vi flere ganger har sett at beina ikke er sterke nok til å bære den store og tunge kroppen. Det sier seg selv at dette må være svært smertefullt for dyret. Igjen er det profitt som er viktigst, ikke dyras verdi og verdighet.
Motivasjonen vår for denne konseptkunst-oppgaven kom over oss som lyn fra klar himmel. Sympati med dyr er grunnleggende i dette tilfellet. Vi ville lage en oppgave som inneholdt et budskap som skulle settes i en etisk sammenheng, som igjen skulle ha et estetisk uttrykk. Noe av tanken var å gjøre noe som vi ikke hadde sett før. Meningen vår går mest ut på å stille spørsmål om dyras rettigheter og verdi i den globale sammenheng. Konseptkunst er jo basert på å vektlegge kunstnerens idé og prosessen rundt prosjektet. Vi vil med dette ta for oss spenningen mellom det estetiske og det etiske.
Man kan på mange måter i dette prosjektet snakke om estetikk og innhold. Det som har vært viktig for oss, er å vise det vi vil, samt å la publikum ta del i dette. Vi lever i en tid der kunstbegrepet er mye omtalt og man har ulike meninger hvor grensen går for hva som kan aksepteres som kunst. Det viktige spørsmålet dukker stadig opp: hva er kunst?
Vi skal ikke stikke under en stol at vi er svært spente på reaksjoner på oppgaven vår. Er det å gå for langt å legge en oksepenis på sprit og sædstrå ved siden av? Dette er for oss en god blanding av ramme alvor og humor som vi har prøvet å balansere så godt vi kan.
Når sant skal sies, syntes vi i dette tilfellet mest synd på kua som kun får et reagensrør opp i livmorhalsen. Oksen får tross alt sin sæd tømt via en vibrerende maskin. Denne metoden gir ikke mye rom for kjærlighet og nærhet, på dyrets premisser.
Relasjonell estetikk.
Studentene var nylig på ekskursjon til Galleri F 15 på Jeløya. Der viser kunstneren Elin T. Sørensen sitt prosjekt "Sol og vind". Det er et eksempel på Relasjonell estetikk. Fra september 2004 har 10.klasse-elever og lærere fra Bytårnet skole i Moss vært inkludert i prosjektet gjennom utvikling og produksjon av avisen; Miljøavisen – vann og energi. Avisproduksjonen er et framtidsrettet og holdningsskapende prosessarbeid, med fordypning i samfunns- og miljøspørsmål, og med lokale forhold som utgangspunkt. Elevenes avis integreres i den endelige utstillingen SOL OG VIND på Galleri F15. Det går ut på at kunsten kommer i kontakt med andre utenfor det tradisjonelle galleriet.
http://www.gallerif15.no/presse/pressesolvind.htm
Lærerstudentene sa etter utstillingen på F 15 at "De tre søstre" kan knyttes til denne kunstretningen.
Gruppebesvarelse ved Heidi Sletten, Anette Langvik og Margit Syvertsen, som er studenter ved Høgskolen i Østfold. Vi gjengir studentenes didaktiske refleksjon til besvarelse av oppgaven om popkunst. Arbeidet har tittelen "negroes".
"Lag ut av banale, hverdagslige gjenstander et verk i tredimensjonal form (skulptur), med det poeng å vise at den alminnelige, dagligdagse verden også er verdt kunstnerisk behandling (jamfør Andy Warhol). Ved å trekke fram ting som omgir oss til daglig får kunstneren oss til å se på disse tingene med nye øyne".
Didaktisk refleksjon
Vi tror at Andy Warhol kan være en spennende kunstner å trekke frem i undervisnings-sammenheng. Han har en spesiell arbeidsmåte som ville ha vært ny og utfordrende for elevene. Ettersom Andy Warhol hadde en "factory" når han laget kunsten sin, kan undervisning rundt popkunst og Andy Warhol bli organisert ved å lage et slikt Warholsk univers. Elevene kunne for eksempel samarbeide om å male et stort bilde, slik Warhols virkelige assistenter gjorde. Hver elev kunne fått en eller flere ruter å male. Læreren kunne videre gått inn i rollen som Warhol, gitt instrukser til elevene, og får dermed full kontroll over hva elevene skal gjøre. Elevene kan ved et slikt opplegg, få en konkret opplevelse av hvordan Andy Warhols arbeidsstil var. Elevene vil gjennom en slik arbeidsprosess lære mye om Warhols tanker omkring masseprodukjon og kunst.
Et undervisningsopplegg som regissert ovenfor kan være fint i forhold til å lære om arbeidsmåten til Andy Warhol, og en fin innledning til teori omkring popkunst.s For å ivareta den skapende dimensjonen bedre, kan man organisere klassen i mindre grupper (fabrikker) som sammen klekker ut en idé og setter den ut i livet.
