|
Jeg deler ut et stykke A3 ark, en tegneplate som er litt større, fire små biter med maskeringstape, en HB-blyant og et viskelær. Jeg foretrekker den tykke blyanten barnetrinnet ofte benytter, da den er myk og god å holde i og varer lenge. Videre deler jeg ut en søkerramme som jeg har skåret ut i små papplater. Den måler utvendig 10 x 15 cm med en midtre lysåpning ca 3,5 x 6 cm. Vi bringer så tegneutstyret og en stol med ut i området rundt skolen. Nå får elevene prøve søkerrammen. Hvordan den virker på det vi ser. Ved å lukke igjen det ene øyet og holde søkerrammen helt inn til det åpne øyet, vil de se det vide landskapet. Ved å fjerne den gradvis vekk fra øyet, vil landskapet forminskes og de kan nå søke etter et lite område de har lyst til å tegne. Ofte kan det å gå ut og se på landskap virke overveldende for en femte klassing. Jeg har opplevd gang på gang at ved å gi dem søkerrammen kan de velge utsnitt som er lite nok til at de kan mestre det. En god tegnestilling i denne oppgaven er å snu stolen slik at de sitter med stolryggen mellom beina foran seg. Da kan de legge tegneplaten diagonalt og får øvet inn gode vaner ved at det kun er øyet som flyttes fra motiv til ark. Etter en stund med leting finner de ofte favorittmotivet. I uker fremover nå har jeg elever spredt OVERALT. Nå får elevene øve seg i å se og tegne, og tegne det de ser. Vi ser på lysets aktivitet i bladverket på trærne rundt omkring. Vi ser hva solen gjør med lyset i skolegården. Vi ser hvordan lyset påvirker fargen på den veggen som treffes av solen kontra den veggen som ligger på skyggesiden. Vi ser på trærne som befinner seg i det fjerne og trærne i det nære og hvordan de kan tolke dette i valører. De skal gjennom disse ukene observere og finne ut av hvordan man ved hjelp av blyantens egenskaper, fra den lette til den harde skraveringen, kan beskrive det som er tett ved, tydelig og detaljert til det som ligger langt unna og er svakere. Samt hvordan proporsjonene endrer seg nære og langt unna. Dette er viktig for å beskrive dybden i bildet. Hele arket skal skyggelegges fra den lyseste valør til den mørkeste. I sluttfasen har noen elever mestret dette så godt at jeg lar dem få lov til å benytte mykere blyanter som B3 og B6 til de mørkeste punktene. Jeg synes prinsipielt det er viktig ikke å gi dem for mange forskjellige redskaper, da de skal øve seg opp i å mestre ét redskaps muligheter. Ikke en flekk i bildet skal være hvit. Alt i bildet skal skraveres, men helt i den siste fasen henter vi frem viskelær og knettgummi og løfter frem lyset i bildet. Dette opplever alltid elevene som vanskelig til å begynne med, men med begeistret overraskelse, når de ser resultatet idet lyset løftes frem. Mange av barna opplever at de overgår seg selv i denne fasen i forhold til hva de har prestert tidligere. Dette viser seg tydelig når en stolt gutt med strålende øyne møter meg etter at bildene har vært vist hjemme og forteller at mamma ikke trodde det var han som hadde tegnet bildet.
Har vi først gått igjennom denne ildprøven sammen, med hensyn til fordypelse og arbeid over tid, kaster elevene seg ut i oppgaver med entusiasme og trygghet, uten presset hengende over seg, at de må bli ferdige gangen etter. Tid er aldri lenger noe spørsmål.
Underveis gjennom hele perioden viser jeg elevene bilder og slides av kjente og mindre kjente kunstnere som har arbeidet med landskapsmaleriet. Vi tar alltid utgangpunkt i nasjonalromantikken, men ser et stort utvalg av malere og tegnere. Avslutningsvis skjærer jeg ut passe-partout til alle bildene. Barna signerer bildet innenfor passe-partouten og vi stiller de ut i skolens fellesrom. Utstillingen henger helt til slutten av semesteret.
Jeg synes det er viktig at elevene utvider sitt ordforråd innenfor faget og blir kjent med uttrykk som kontur, tekstur, valør, perspektiv, lys/skygge og kontraster. Dette gjør det lettere for dem å beskrive kunst og andres arbeider senere.
|
|
|
