|
|
|
 |
|
|
| nr 1 - 2003 |
Barn og kunstnere i samarbeid |
|
|
 |
|
 |
|
|
 |
|
|
Torbjørn Kvasbø var kunstnerisk
konsulent for utsmykkings-
prosjektet på Otta
|
Marit Arnekleiv har hatt ansvar for den
elektroniske utsmykkingen på Nyhusom
skole
|
|
|
Norsk kulturråd, Utsmykkingsfondet for offentlige bygg og Norsk Form gikk i 1999 sammen om et utviklingsprosjekt for å få erfaring med utsmykking av skoleanlegg. Elevene skulle delta aktivt som en del av undervisningen i kunst- og håndverksfaget. I stedet for at utsmykkingen kom som en "gavepakke" til skolen, skulle kunstneren som den ansvarlige foreta utsmykking sammen med lærer og elever. Prosjektet var planlagt til å gå over to år og gjennomføres i samarbeid med Henningsvær barne- og ungdomsskole i Vågan kommune, Nyhusom skole i Sel kommune og Nøklevann skole i Oslo kommune.
Nyhusom skole på Otta var en helt nybygget skole med ca 260 elever fra 1 - 4. klasse og med ca 36 ansatte. Utsmykkingen skulle inngå som en del av miljøet både ute og inne. Otta er kommunesentrum i Sel kommune i Nord - Gudbrandsdalen. Kommunen har ca 6300 innbyg-gere, Rondane og Jotunheimen er nærmeste naboer.
September 1999 ble Torbjørn Kvasbø valgt som kunstnerisk konsulent og utsmykkingskomiteen ble konstituert like etter.
FORM møter Torbjørn Kvasbø og rektor Jan Englund ved Nyhusom skole september 2002. Kvasbø forteller at han hele tiden har ønsket å få til en situasjon hvor lærere og foreldre deltar. Det var ønskelig å utvikle et grunnlag for utveksling av meninger, uten stress og med tid til en gjensidig kommunikasjon.
Arbeidet med rassikringen
Før selve utsmykningsoppdraget kom i gang, ble det kjent at skolen var plassert i et rasfarlig område. Det måtte bygges en sikringsmur og den måtte være på plass før elevene kom høsten 2000. Kvasbø så at rassikringen kom til å bli et viktig blikkfang. Han knyttet til seg en geolog og en billedhugger fra Lillehammer. Sammen med arkitekten Stian Berge kom de fram til et ferdig prospekt i løpet av vinteren 1999: Muren skulle bygges av industriavfall; "skrapskifer" og den måtte være 5 meter høy. Da muren stod ferdig, var det klart at den var en utsmykking i seg selv. Den er blitt en attraksjon og folk kommer valfartende fra flere verdenshjørner for å se den. Skrapskiferen er blitt så populær at det har ført til en økonomisk oppsving for skiferfirmaet.
|
|
|
 |
|
 |
|
Torbjørn Kvasbøs kunstneriske
kompetanse førte til at rassikringen ble
en attraksjon på Otta
|
Portalen på Nyhusom skole der den
elektroniske utsmykkingen er plassert
|
|
| I selve utsmykkingsprosjektet var elevmedvirkningen et viktig kriterium. Det var snakk om å gi oppdraget til en landskapsarkitekt, men Torbjørn K ville ha en kunstner som hadde jobbet mye med unger og valgte Marit Arnekleiv. Elevene ble tidlig trukket inn i prosjektet og kom med ønsker: "Vi vil bli møtt med varm musikk, lys og lyd om morgenen". De ønsket seg også en labyrint. Rektor Jan Englund tente på ideen om lys og lyd i inngangspartiet. Dermed var idéutviklingsarbeidet i gang. Ungene arbeidet med ideene sine på papiret og kunstneren Marit Arnekleiv omsatte dette til å kunne løses. |
|
 |
|
 |
|
| Elevene på Nyhusom skole jobber med lys og lyd |
|
|
 |
|
 |
|
|
| Marit Arnekleivs utsmykking i portalen på Nyhusom skole |
|
Fra Marits Arnekleivs prosjektsbeskrivelse:
2/3 av alle elevene blir fraktet til skolen i busser, og går gjennom portalen ( rommet mellom de to skole-bygningene), både fra og til bussene. De står i området og venter om ettermiddagen til bussene har kjørt fram. De andre barna som går eller blir kjørt i privatbiler, vil også ha kontakt med dette området i friminuttene. Portalen rammer inn et utsnitt av landskapsrommet der dalen ligger i sør/nord retning. Ved å dreie 180 grader når en står inne i portalrommet, vil utsnittet gi to veldig forskjellige landskapsformer av samme dalføret. Rommet har kanskje mer et preg av en sluse eller sjakt enn et tradisjonelt rom i en portal.
LYS
Ved å bruke lys vil en definere rommet og gjøre avgrensingen tydeligere, og med det, de to ulike landskapsrommene sjakten rammer inn, sørover dalen og nordover dalen. Inne / uterommet veksler i lys / skygge gjennom dagen, der portalen fungerer som en stor lysbildefremviser. Skiftningene i naturen tas opp i en lysprojeksjon. På loftet over portalen monteres 4 lyskastere, som sender farget lys gjennom 8 kvadratiske lysåpninger ned i portrommet. Lysprojeksjonen blir styrt av et dataprogram der lyset kan veksle fargekarakter innenfor hele fargesirkelen. Selve projeksjonen kan opptre i intervaller, der den f eks har et forholdsvis intenst lys noen tider på dagen. Intensjonen er at lysmengden i projeksjonen til tider, dette varierer både i løpet av en dag og årstidenen, vil være så intens at den fungerer som en LYSDUSJ.
TEMPERATUR
De to skolebygningene har en østvendt gavl og en sørvendt gavl. Den sørvendte gavlen hører til bygget mot rassikringsskråningen. I forbindelse med muringen av rassikringen er det anlagt et lite amfi i dette området. Området henvender seg mot det bratte hellende terrenget. Den østvendte gavlen er vendt mot det gjennomgående dalføret, og den åpne sletta og himmelrommet over. I det østvendte området måles lufttemperaturen, der termometeret er montert i en enkel installasjon. Den har fått tittelen "Øret". I amfiområdet monteres det et termometer i en lignende installasjon "Foten", som måler temperaturen i jorda. I installasjonen og nærmeste takoverbygg monteres det høyttalere der det er mulig å lese av temperaturene med lyd, en slags LYDREBUS.
FARGEN
Signalene fra disse målingene i lufta går via datapro-grammet som omformer temperaturene til en skala av varme og kalde farger. Den hele tiden aktuelle fargen projiseres i portalrommet. Desto lavere temperaturen er ute, desto varmere farge gir lysprojeksjonen inne i portalrommet i en sekvens om morgenen. Den vil utover dagen veksle komplementært.
ARBEID MED LYD
Komponisten Jon Halvor Bjørnseth har jobbet i verksteder med 3. klassingene og tatt opp lyd, og vist med et enkelt dataprogram hvordan de forskjellige lydene kan bearbeides. De har arbeidet med is, snø, lyder fra leik, vårlyder, ord og regler. Lydverkstedet kan gjentas f eks annet hvert år slik at installasjonen får oppjustert lydmaterialet, og nye elever kan få delta i prosjektet. Det er ønskelig at lærerne ved skolen legger dette inn i undervisningen, evt. i samarbeide med opplegg gjennom den kulturelle skolesekken, fylkeskommunen |
|
 |
|
 |
|
|
Det var viktig at det var en datakyndig
lærer som kunne delta i prosjektet.
Rune Brekke var rett mann på rett sted.
Her er han sammen med 3. klassen sin.
|
|
Variert lek i et stimulerende uteområde.
Foreldre har bidratt med dugnadsarbeid.
Skolen ligger 10 minuuters gange fra Otta
sentrum.
|
|
|
|
Torbjørn Kvasbø oppsummerer:
Prosjektet er delt i 2, det handler om estetisk utemiljø og kunstnerisk utsmykning. Det har vært en prosess som har gjort den teknologiske utsmykkingen mulig; lys og lyd som styres av temperaturen i jord og luft. I etterkant må det avsettes ressurser til vedlikehold. Lys og lyd skal videreføres og det må jobbbes med lydverksted. Videreutvikling med midler fra den kulturelle skolesekken er ønskelig. Dokumentasjonsdelen av prosjektet har vært og er ganske omfattende. Det er sendt inn rapport om framdrift og tilstand hvert halvår. I etterkant skal elevene intervjues og materialet skal bearbeides før konklusjoner trekkes. Men noen oppsummeringer om bevisstgjøring og læringsmiljø kan presenteres før materialet er formelt bearbeidet:
Elevene har gjort erfaringer som det kan bygges videre på, de har f eks fått trening i å utvikle tanke og idé til produkt. Interessen overfor uteanlegget har økt, både blant elever og fore-satte. De har opplevd påvirkningsmulighet og at utemil-jøet er deres. Barna har trent metodebruk og de har gjort erfaringer i å være delaktig.
Hvordan trene opp evnen til å tenke metodisk? idé - hvordan planlegge? - hvordan gjøre tilgjengelig? - dette handler om en vitenskapelig prosess.
Det avgjørende er at elevene utvikler større grad av bevissthet om hva som forgår rundt dem når de er med på prosjekter som dette. Kunnskap om kunstnerisk kunnskap etableres. Prosessen har vist at det er mulig å få til kvalitet gjennom samarbeid mellom kunstner og elever.
Rektor Jan Englund sier at det i utgangspunktet hadde vært enklere om de hadde fått midler til skoleutsmykking, kjøpt inn og blitt ferdig med det. Men gjennom denne måten å jobbe på har ansatte på skolen fått kontakt med flere mennesker, de har lært av flere. Det har blitt så mye mer ut av dette enn selve kunstverket. Kvasbø har vært en viktig pådriver, han har sett til at det skjedde noe og at det som skjedde var av kvalitet. Men tydeligvis har det vært en gjensidig tillit. Torbjørn Kvasbø sier avslutningsvis at han hadde ikke villet ta på seg oppgaven dersom ikke rektor hele tiden hadde vært positiv.
MARIT ARNEKLIVS SAMARBEIDSPARTNERE
Mange ulike samarbeidspartnere er knyttet til prosjektet
både under forprosjektet, gjennomføring og etterarbeide.
STIAN BERGE, arkitekt Ark88 Lillehammer
SVEIN MELSETH, siv. Ing. Otta
SIGURD SAUE, AUDIO LOGOS Vanvikan
INGER JOHANNE BYHRING, lysdesigner, Øyer
JON HALVOR BJØRNSETH, DRIVHUSET, Oslo
se også
Moksa kunstpark på Tretten
FORM besøker Torbjørn Kvasbøs atelier i Venabygd
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|