Av Liv Merete Nielsen

L-97 vektlegger at lærestoffet skal være forankret i elevenes hverdag slik at de ser sammenheng mellom
det de lærer på skolen og hvilke utfordringer de møter utenfor skolen. I arbeid med farge i Kunst og hånd-
verk ligger forholdene godt til rette for lokal forankring av lærestoffet. Da jeg for tjue år siden underviste i
fargelære i den videregående skole følte jeg et visst ubehag ved å be mine elever "jukse" når de skulle
lage en fargesirkel med utgangspunkt i Ittens tre primærfarger rød, gul og blå. Dette var spesielt
ubehagelig fordi hensikten med å male fargesirkelen blant annet var å vise hvordan man med utgangs-
punkt i treprimærfarger kunne blande seg til alle andre klare farger.
Det største problemet med Ittens fargesirkel var hans rødfarge, som hadde så mye gult i seg. Når
elevene skulle blande denne rødfargen med gult for å få orange, gikk et fint. Men når elevene skulle blande
rød-fargen med blått for å få fiolett, framkom ikke den fiolette fargen fra Ittens fargesirkel, men en skitten
og brunaktig fiolett farge. For å få fram den fiolette fargen som var avbildet i Ittens fargesirkel måtte elevene
benytte en kaldere rødfarge. Arbeidet med fargesirkelen som skulle vise at alle farger kan blandes med
utgangspunkt i tre primærfarger gjorde det motsatte av å overbevise elevene. De lærte at det ikke lar seg
gjøre å blande Ittens sirkel slik det står anvist i Ittens lærebok, Fargekunstens elementer. Og jeg har
aldri siden bedt noen elever gjøre eksperimentet med Ittens fargesirkel.

Fargeblanding - bare en liten del av fargelæren.
Det viktigste innen fargelæren er hvordan fargene settes sammen og hvordan fargekontrastene virker inn
på hverandre, men det er bare fargeblanding som er tema for denne artikkelen. Fargeblanding er bare en
liten teknisk del innen fargelæren, men ikke desto mindre er fargeblanding noe mange lærere ber sine
elever arbeide med, og derfor er det viktig å velge et system som har substans i forhold til det som skal
læres. Det finnes flere hundre systemer som viser hvordan farger kan blandes. Det er i og for seg ikke
noe problem, men ved valg av system er det viktig å velge noe som er hensiktsmessig i forhold til hva
systematiseringen av fargene skal brukes til, slik at elevene ikke forvirres. De fleste systemene, deri-
blant Itten, Goethe og Delacroix tar utgangspunkt i tre farger som da kalles primærfarger. Men Natural
Color System (NCS) arbeider etter en firedelt fargesirkel med fire grunnfarger ved å ta med grønn i sin
fargesirkel. Det betyr ikke at grønn har sluttet å være en blanding av blå og gul, men at de som har
utviklet NCS-systemet har funnet det hensiktsmessig å la det blågrønne området få større plass på
fargesirkelen enn i den tredelte sirkelen. NCS systemet har sine fordeler ved at det kan beskrive et
stort antall farger med tallkoder og at det dermed er et godt system for kommunikasjon med for
eksempel fargehandleren når veggene skal males i en bestemt farge.

Arven fra Goethe
Dersom elevene skal blande farger for å vise at tre farger kan blandes til en klar og ren fargesirkel, er
det viktig å velge farger som er egnet til nettopp det formålet. Og eksemplene på fargeblanding med tre
primærfarger som kan gi tilnærmet alle farger er nærmere enn vi kanskje tror. Dagsavisene med farge-
trykk viser ofte de tre primærfargene som benyttes ved trykking av fargebilder nederst på avissiden. De
tre fargede prikkene er etterfulgt av bokstavene C, M og Y. C står for Cyan, som er en blåturkis farge.
M står for Magenta som er en cyklamen-rød farge, og Y for Yellow som er gul. Som regel kommer svart
i tillegg til disse tre fargene, ofte betegnet med en K (keycolour/nøkkelfarge i trykkprosessen). Av dette
kommer forkortelsen CMYK, for de tre fargene og sort. Med jevne mellomrom trykker avisene også
fargetester (se illustrasjon fra Aftenposten i Form 2-2000). Det var Goethe som for 200 år siden først fant
fram til de tre primærfargene som trykkeindustrien i dag bygger på. Og det er ikke bare trykkeindustrien
som bygger på Cyan, Magenta og Gul. Fargeprintere for datamaskiner har patroner eller film med fargene
Cyan, Magenta og Gul, og det samme gjelder for kopimaskiner som kan kopiere farger. I arbeid med bilde-
behandling på datamaskinene dukker også disse tre primærfargene fram. Når en farge skal endres i data-
maskinens palett gjøres det ofte med en "spak" der blandingsforholdet mellom Cyan, Magenta og Gul
varieres. Dette har mange av våre elever erfaring med i praksis. Og de elevene som ennå ikke har arbeidet
med uttrykk som CMYK, vil møte dette i takt med den økende demokratiseringen av bildebehandling og
trykksaksproduksjon som datautviklingen tilbyr oss vanlige brukere.

Pigmentblanding - lysblanding
Goethe eksperimenterte med lys og farger og fant et logisk forhold mellom lysfarger og pigmentfarger.
Elevene vil også i økende grad erfare at det er forskjell på å blande prigmentfarger og å blande lysfarger.
Dess flere pigmentfarger som blandes dess mørkere blir resultatet. Men med lysfargeblanding er det
motsatt. Dess flere fargede lysstråler som blandes, dess lysere blir resultatet. (se pigmentblanding og
lysblanding s. 26) TV-apparatet og dataskjermen bygger på lysfargeblanding inn mot små felt på
skjermen. De tre kanonene sender ut lys med fargene rød, grønn og blå. Der alle strålene treffer
skjermen fremkommer et hvitt felt, der ingen stråler treffer skjermen blir det svart. Der rød og grønn stråle
treffer skjermen fremkommer det et gult felt. Både i arbeid med TV og data vil man treffe på forkortelsen
RGB, som står for Red, Green og Blue - tilsvarende de lysstrålene som blir benyttet for å fremkalle farge
på TV- skjermen. I prøvetrykket fra Aftenposten er det avbildet tre fargede felt nederst til høyre. Disse tre
fargene (rød, grønn, blå) er sekundærfargene i pigmentfargeblandingen når primærfargene er Cyan,
Magenta og Gul. Men disse tre fargene (rød, grønn, blå) er også primærfargene i lysfargeblandingen, og
Cyan, Magenta og Gul er sekundærfargene i lysfargeblanding. Det er med andre ord et logisk forhold
mellom lysfargeblanding og pigmentfargeblanding. Men den som gir seg til å tro at en lysfarge på
skjermen kan printes ut og se ut som den gjorde på skjermen, vil bli skuffet. Lysfarger er noe annet enn
pigmentfarger. Alt som printes eller males på papir er knyttet til pigmenter.

Gammel vane
Mange lærere har studert Itten i sin egen utdannelse, og fortsetter å benytte Itten når de selv skal
undervise. Nå er det fullt mulig å knytte elevens erfaring med fargeblanding utenfor skolen til farge-
blanding og fargelære i skolen. Ved å holdet fast på Ittens tre primærfarger er det skolen som ikke er
i takt med utviklingen og elevenes erfaringer.

Ettertanke
Selv om jeg benytter Cyan, Magenta og Yellow når jeg forklarer om fargeblanding så betyr det ikke at jeg
ber mine elever og studenter om å benytte disse fargene når de maler bilder. Jeg benytter selv fortsatt
Oker, Terra di Sienna og Ultramarine når jeg maler akvarell......

(Liv Merete Nielsen var da artikkelen ble skrevet, doktorand ved Arkitekthøgskolen i Oslo og underviste i
fagdidaktikk ved Avdeling for Estetiske fag ved Høgskolen i Oslo.
Medforfatter til Lærebøker for elever i grunnskolen fra 5-10 klasse på Tell forlag).