Av Bjørn Magne Aakre og Steinar Kjosavik
Kunst og håndverk er blant de fagene elever i grunnskolen liker best. Elevene opplever at kunst og
håndverk er lærerikt, interessant, nyttig og fremtidsrettet. Men elevene savner også viktige emner i
faget, og overgangen fra forming til kunst og håndverk har gått seinere enn den nye planen legger
opp til. Det viser de foreløpige resultatene av evalueringen som nå gjennomføres etter oppdrag fra
KUF.
stiller mange
spørsmål om
mange forhold
ved faget.
I presentasjonen
vises to variabler
under hver
temagruppe for
både lærere og
elever. Dette for
å gi et mest
mulig nyansert
bilde av svarene
de gir.
og 117 lærere, eller mellom 80-85%, har svart seriøst og grundig på undersøkelsen. Den store interessen
taler for at både elever og lærere er svært opptatt av faget, hvordan faget fungerer i dag og hva som skal til
for at det skal bli enda bedre. Elevene gir særlig uttrykk for at nye emner som teknologi, arkitektur, design,
media og reklame står svakt.
Grunnskolereformen og læreplanverket L97 la store ambisjoner inn i det nye faget kunst og håndverk.
Faget endret navn fra forming og mange nye emneområder ble tatt inn. Lærerne er nøkternt positive til
reformen og mener at den nye læreplanen gjorde faget mer variert og kreativt. På den annen side gir både
lærere og elever uttrykk for at overgangen fra forming til kunst og håndverk så langt ikke har ført til så store
endringer. Årsaken er det tidlig å si noe sikkert om. Men en forklaring kan være at lærerne syns det har
vært vanskelig å leve opp til intensjonene i den nye læreplanen. Lite etterutdanning og begrensede res-
surser til å gjennomføre planen kan også være mulige forklaringer som en må se nøyere på.
Undersøkelsen viser at kunst og håndverk fortsatt har sitt tyngdepunkt i todimensjonal form med vekt på
tegning og bilde. Når det gjelder tredimensjonal form står de gamle disiplinene sløyd, håndarbeid og bruks-
form fortsatt relativt sterkt. Men datamaterialet kan også tyde på at undervisningen har blitt mer teoretisk
og mindre praktisk. Både elever og lærere synes å mene at det blir for mye arbeid med kunnskap om kunst
og kultur og for lite praktisk skapende arbeid. Det arbeides noe med skulptur i skolen, mens arkitektur,
som vektlegges sterkere i det nye faget, kommer dårligere ut i undersøkelsen.
vekt på selve prosessen og elevenes interesser, enn på de produktene og resultatene som oppnås. På
den annen side synes ikke nye arbeidsformer som prosjektarbeid og produktutvikling å ha slått igjennom
i den grad som reformen legger opp til.
Besøk i museer og kontakt med lokale kunstnere, håndverkere og bedrifter forekommer heller ikke i særlig
grad.
Årsaken kan være at det fortsatt synes å være begrenset samarbeid mellom de ulike fagene når skolen
legger sine arbeidsplaner. Det medfører at det sjelden er tilstrekkelig tid på timeplanen til tverrfaglig arbeid
og til å bruke institusjoner og ressurser i nærmiljøet i den grad som den nye læreplanen legger opp til.
Undersøkelsen viser imidlertid at allmennlærere er noe flinkere enn faglærere til å arbeide tverrfaglig. Det
kan skyldes at allmennlærere ofte har flere fag i samme klasse og derfor har større mulighet for å arbeide
tverrfaglig.
Papir er det materialet som det arbeides mest med i kunst og håndverk. Her er det naturlig å se resultatet
i sammenheng med at tegning og bilde har så stor plass. Tekstil, tre og leire kommer også relativt godt ut.
På minussiden finner vi særlig at metall benyttes sjelden. Det samme gjelder til en viss grad kunststoffer
og nye materialtyper.
Årsaken kan ha sammenheng med både tradisjon, utdanning og økonomi i skolene å gjøre. Materialer fra
naturen og restematerialer brukes også til en viss grad. Dette tyder på at det blir lagt noe vekt på økologi
og gjenbruk i undervisningen.
Mer overraskende er det imidlertid at dimensjonen estetikk og oppøvelse av estetisk sans synes å komme
noe dårlig ut i undersøkelsen. Det er ett av de perspektivene som en må prøve å belyse gjennom de
kvalitative studiene som skal gjøres i det videre arbeidet.
Det er særlig elevene som mener at disse emnene står svakt i undervisningen. Resultatet kan tyde på at
skolene har problemer med å tilpasse seg de deler av læreplanverket som medførte den største endringen
med overgangen fra forming til kunst og håndverk.
Når det gjelder bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og programvare for bildebehandling
ser det ut til at slike hjelpemidler faktisk finnes i mange skoler, men at de blir relativt lite brukt i kunst og
håndverk. Elever og lærere synes for øvrig å ha noe ulike oppfatninger om saken. En forklaring kan være at
ungdom i dag er langt mer fortrolig og vant med slike hjelpemidler enn det lærerne er. En annen forklaring
kan være at lærerne ikke syns ny teknologi er så viktig og derfor heller foretrekker å legge vekt på
tradisjonelle teknikker og metoder i sin undervisning.
i skolen. Nå er utvalget lærere i undersøkelsen lite, men resultatet gir holdepunkter for å peke på følgende
forskjeller:
Allmennlærere synes å legge noe mer vekt på prosjektarbeid, tverrfaglig undervisning og felles planlegging
enn det faglærere gjør. Allmenne lærere legger også noe mer vekt på lek som arbeidsform og bruk av
naturmaterialer.
Faglærere på sin side gjør større bruk av verksteder i sin undervisning og de legger større vekt på tekniske
ferdigheter og resultatet av de arbeidene elevene gjør og de tingene de lager. Mulige forklaringer på dette
er at allmennlærere i utgangspunktet har flere fag og kan derfor lettere arbeide tverrfaglig uten å ta hensyn
til andre lærere. Når det gjelder den vekt de legger på lek, kan det kanskje forklares med at de oftere enn
faglærere arbeider i småskolen og mellomtrinnet. Faglærernes prioritering kan ha med fagtradisjon å gjøre
og større bevisshet om faglig kvalitet både på arbeid og resultat.
Det er også foretatt noen analyser av forkjeller i undervisningen med hensyn til elever og læreres kjønn, og
mulige geografiske forskjeller. Så langt har en ikke kunnet påvise forskjeller av betydning på disse
områdene. Det kan tyde på at vi faktisk har en enhetskole der tilbudet er relativt likt for alle, uavhengig av
kjønn og bosted.
Til slutt kan en spørre: Har kunst og håndverk blitt et mer fremtidsrettet fag? Lærere og til en viss grad
også elevene synes ut fra undersøkelsen å mene det.
Forutsetningen er imidlertid at det skjer reelle end-ringer i undervisningen og at intensjonene i det nye faget
blir fulgt opp og gjennomført som planlagt. Her ligger det en stor utfordring for skolene og for lærerne.
I noen land er blant annet teknologi et eget fag i grunnskolen og det foregår nå også forsøk med teknologi i
noen norske skoler. Diskusjonen framover vil trolig handle om hvorvidt disse emnene skal inn som eget
fag, eller om de skal gjennomføres som obligatoriske prosjekter. Utfordringen for kunst og håndverk blir å
befeste sin stillingen ved å forene kreativt arbeid med målrettet nyskaping der også nye metoder, teknik-
ker og materialer tas i bruk. På den måten vil kunst og håndverk kunne bli et kjernefag som kan ruste
elevene for en framtid der de kan bidra til større verdiskaping i samfunnet vårt.
Skole som skiller seg fra det typiske i
undersøkelsen:
Breidablikk ungdomsskole i Sandefjord har 6
parallellagte 8. klasser. I motsetning til hva som
kommer frem i under-søkelsen, er dette en skole
som arbeider med metall. Designoppgaven i
8. klasse på Breidablikk går ut på å lage en
brevåpner i messing.
Manipulasjon av bilde i 8.klasse på Breidablikk ungdomsskole i Sandefjord. Eleven har scannet
en smie som hun har tegnet i arkitekturperioden hvor de lærte å tegne perspektiv. Også innen
bruk av informasjons- og kommunika-sjonsteknologi skiller kunst- og håndverkundervisningen
på Breidablikk seg fra det typiske.
I arbeid med reklame er Breidablikk også langt fremme når det gjelder å oppfylle intensjonene i
L97. Elevene i 9.trinn har arbeidet tverrfaglig med reklame i en periode på 5 uker. De fikk velge
fritt mottaker, budskap og virkemiddel (teknikk). Skolen er ikke typisk for hva undersøkelsen
viser.
| Startsiden | Form 2000 - 2005 | Abonnement | Fagstoff |