Av Rolf Øidvin

Klasse 3TFA ved Kristiansund videregående
skole er en VK2 klasse i tegning, form og farge.

I læreplanen for studieretningsfagene under kapittelet om komposisjon står som mål 2 at: elevene skal
kunne bruke formale virkemidler i tredimensjonal form, kjenne til ulike formkarakterer, kjenne til hvordan
farger virker inn på tredimensjonal form, og de skal kunne se samspillet mellom tredimensjonal form og
rom eller omgivelser.

Med disse målene som utgangspunkt hadde jeg laget oppgaver der elevene skulle lage skulpturer
som skulle plasseres i en romlig sammenheng.

Det var naturlig at vi hentet inspirasjon til oppgavene i boka vi bruker: Modernismen av Holger Koefod.

Hos Paul Klee fant vi et sitat om at kunstverket er født av bevegelse, er selv bevegelse og er oppfattet
gjennom bevegelse (øyets muskler)

Jeg gjennomgikk med utgangspunkt i dette en del om persepsjon; om hvordan vi opplever bevegelse og
sammenheng, rytme og harmoni – ut fra likhet og nærhet i formenes struktur, størrelse, farge og valør,
gradvise forandringer o s v. Elevene arbeidet først med disse problemstillingene todimensjonalt på flaten,
med sort, hvitt og farget papir. Utgangspunktet kunne være en geometrisk form som ble klippet opp; det
ble trukket fra og lagt til, positiv form mot negativ mellomromsform, organisk form mot geometrisk form
osv. De ulike formene skapte ulike bevegelser som skulle krysse hverandre i komposisjonen, som en
polyfoni i en musikkkomposisjon. Vi lyttet til musikk, modernistisk musikk fra første halvdel av forrige
århundre; Stravinskij, Schönberg, Prokofjev, Tveit m. fl. Og selv om ikke alle elevene var like begeistret
for denne musikken, så var den med på å øke bevisstheten om problemstillingene vi arbeidet med.
Mange kunstnere innen den modernistiske bevegelsen har jo vært veldig opptatt av å knytte billedkunsten
til musikken. Fra disse todimensjonale studiene gikk vi videre med å lage små studier i tre dimensjoner.
Vi brukte modellpapp med skumplast mellom pappen. Den er veldig fin å bruke til slike små studier,
kostbar,men det går ikke så mye av den, så den er å anbefale.

Klassen gikk nå over fra å arbeide individuelt til å arbeide i grupper, og oppgaven fikk karakter av
prosjektarbeid. Arbeid med skulptur krever lang tilbakemelding, og av den grunn så jeg det som en fordel
at elevene kunne løse oppgavene sammen. Størrelsen på gruppene varierte fra to til fire elever, og et av
kravene var at hver gruppe skulle ha minst en elev som var sterk på data. Problemstillingene som de til nå
hadde arbeidet med i to dimensjoner måtte de nå arbeide med i utstrekning i dybden. Form og farge
skulle gjentas i tre retninger, og rytme og bevegelse skulle oppleves sett fra flere posisjoner.

En ny problemstilling var også at skulpturen skulle lages i forhold til et sted. Stedet måtte analyseres, og
en måtte finne fram til hva som var det mest karakteristiske ved stedet med hensyn til former, belysning,
funksjon osv. Elevene brukte blyant og akvarellteknikk til sine stedsanalyser, men de skulle også bruke
digitalt kamera til dette arbeidet. Sted og modeller ble fotografert og lagret i datamaskinene på avdelingen.
Hver gruppe hadde sin mappe. Ved hjelp av programmet Adobe Photoshop ble bildene av modellene lagt
inn og tilpasset bildet av stedet. Noen av elevene var veldig skeptiske til datadelen av oppgaven, men etter
kort tid var alle ganske flinke og fornøyde ved å bruke datamaskin som redskap for å løse denne delen av
oppgaven. Databildene ble fine, og de gav elevene en liten innsikt i de mulighetene som finnes med denne
teknologien som redskap. Fra modellskissene gikk elevene så over til å lage skulpturene i stor størrelse
– opp til to meter i høyden. Vi kjøpte inn planker (1,5"x6"), og elevene brukte håndverktøy, stikksag og
drill til å forme med. Til slutt ble modellene malt.

Elevene hadde hele tiden arbeidstegninger og modell å forholde seg til under arbeidet.

Arbeidene ble veldig fine, og til tross for deres helt abstrakte karakter, ble de godt mottatt da vi stilte dem
ut på skolen. Det var vanskelig å stille dem ut på de områdene de opprinnelig var tenkt for, men de gjorde
seg bra også andre steder.

Til eksamen fikk elevene en oppgave ganske lik den som er beskrevet ovenfor. De fikk den nye
eksamensformen med fire dager til prosjektarbeid i gruppe (50% av karakteren), og en dag (5 timer)
med individuell prøve (50% av karakteren). De skulle med utgangspunkt i Kristiansunds parkområder lage
modeller til skulptur for området. Elevene startet med å analysere området. De tegnet og malte akvareller,
og de fotograferte med digitalt kamera. Deretter fortsatte de med å lage små modeller i modellpapp som
de malte i farger. Modellene skulle fremheve det karakteristiske i formen ved det stedet de hadde valgt
seg. Området er populært blant turgåere med stier og veier, trær, vann, små sletter, koller og knauser,
og en vakker utsikt mot havet ved den ene enden av området. Et slikt område har mange kvaliteter, og
et mål for elevene var å kunne uttrykke og fremheve noen av disse i sine modeller. Modellene skulle
komponeres i et samspill med landskapet slik at de fremhevet de rytmer, retninger og bevegelser som
lå i stedets former. Modellene ble fotografert digitalt, og ble videre lagt inn i fotografiet av stedet. Alle
elevene behersket denne teknikken til eksamen, men elevene ble ikke vurdert etter sine ferdigheter med
PC'en. Den skulle bare være et hjelpemiddel under arbeidet med modellene. Under prosjektarbeidet skrev
hver elev sine egne notater, som de fikk ta med seg, sammen med datautskrift av modellen i landskapet
til eksamens individuelle del siste dagen. Der ble de bedt om å lage sitt individuelle modellutkast, samt
lage en beskrivelse med tegning, akvarell og i ord om det arbeidet de hadde gjort. Jeg hadde i tillegg lagt
inn en bildeanalyse, men det var i grunnen i det meste laget. De kvikkeste hadde klart å svare på dette,
men en del av elevene hadde ikke nok tid.

Jeg er likevel imponert over hva elever klarer å få til på så kort tid. Skulpturmodellene og den praktisk-
teoretiske oppgaven hadde høy kvalitet, og var et fint uttrykk for den kompetanse elevene har etter tre år
med tegning, form og farge.