Av Kristin Aasgaard

I LFS mener vi at rapporter om
gode organiseringsmåter i Kunst
og Håndverksfaget kan være til
inspirasjon og fremme gode og
kreative løsninger ved skolene.

Ekeberg skole er vel verdt en
presentasjon i så måte.

Her er læringsmiljøet og gode
arbeidsforhold for lærere og elever
i fokus.

5. mai 2000 innkalte vi til
arbeidsseminar, i samarbeid med
Etter- og videreutdanningskontoret
ved Høgskolen i Oslo, avdeling for
Estetiske fag. Hensikten med
arbeidsseminaret var å settes søke-
lyset på gode organiseringsmåter for
Kunst og Håndverksfaget i grunn-
skolen. Representanter fra skoler
som har gått nye veier i forhold til
organisering innenfor faget ble innkalt.

Målet for arbeidsseminaret var:

– Fremme nytenkning om
hvordan Kunst og Håndverk
kan organiseres i grunnskolen
for å realisere målene i L-97

– Utveksle erfaring om organisering
av Kunst og Håndverk i grunnskolen
som kan fremme et godt læringsmiljø
for lærere og elever i grunnskolen

Representanter fra Ekeberg skole
i Oslo var blant dem som var invitert
til å delta på arbeidsseminaret. Fra
denne skolen møtte Trond Stendahl,
som har undervist i faget Forming /
Kunst og Håndverk gjennom flere tiår.
Presentasjon av arbeidet som foregår
på skolen der han er tilsatt var svært
interessant.

Det gode læringsmiljøet på Ekeberg
har sin forhistorie:

For 8 år siden opplevde hele
lærepersonalet et møte med
Jon-Roar Bjørkvold der han foreleste
over temaet "Det musiske mennesket".

Opplevelsen førte til at personalet ble
enige om å legge større vekt på
kunstfagene enn tidligere og å profilere
skolen som musisk.

En av følgene var blant annet at søkere
for lærerstillinger ble intervjuet om
innstilling til det musiske før de ble
tilsatt ved skolen.

Foruten positiv innstilling til kreativ
satsning, lå forholdene godt til rette
på flere måter. Her var det god musikk-
tradisjon med kor og korps, samt en
aula som kunne benyttes i ulike
sammenhenger

Skolens personale så betydningen av å kunne presentere elevenes ulike prosjekter, enten i form av
utstillinger, musikalske eller dramatiske forestillinger med dertil egnede kulisser. Aulaen var glimrende
for formålet.

I 1998 ble skolen med i prosjektet "Positivt skolemiljø", ledet av Norsk Musikk og Kulturskoleråd.
Prosjektet gikk over to år og det var en betingelse for deltakelse at rektor tok
aktiv del i arbeidet.

Ved å delta i prosjektet fikk Ekeberg skole bevilget 20 000 kr til band-utstyr. Forutsetningen var at det
måtte utvikles prosjektplaner, og at arbeidet skulle munne ut i en konsert.

Utvikling av det positive skolemiljøet startet slik med musikkfaget ved denne skolen. Kunst og Håndverk
kom deretter med som en viktig del av prosjektet.

Det viste seg snart at arbeidet med bandet virket motiverende, særlig for ulike elever som opplevde
nederlag i den vanlige skoledagen, og som gjerne ble sett på som problem-elever

I stedet for å sette inn mer vanlige støttetiltak og iverksette sanksjoner, fikk disse elevene jobbe med
bandet. Det tok ikke lang tid før de fikk anledning til å spille for medelever. Bandutstyret ble rigget opp
ute i le-skuret, og snart svingte det i sambarytmer. Selvtilliten økte proporsjonalt med spillegleden, og
dette fikk positive ringvirkninger på skolearbeid og sosial samhandling.

Lærerne ved skolen så at ressurser brukt i musisk sammenheng virket forebyggende. Det var vel verdt
å bruke timer til dette arbeidet, framfor å måtte reparere i etterkant ved bruk av enetimer/spesialtimer
osv.

En kunst & håndverkslærer oppdaget at en "T-time elev" med stor timeressurs var svært flink til å
tegne. Eleven fikk ulike oppgaver, og opplevde for første gang på lenge at han lyktes i skolearbeidet.
Foreldrene kom med den gledelige tilbakemeldingen at barnet faktisk kom tilfreds hjem fra skolen!

Dermed ble det besluttet å styrke både Musikk og Kunst & Håndverk, og å organisere med delings-
timer i begge fag.

Tidligere rektor Per Fladmoe ved Ekeberg kom med ideen til ny organisering av musikkfaget og Kunst
og Håndverk etter at skolen ble med i prosjektet Positivt skolemiljø. Personalet likte ideen og nå har de
hatt denne organiseringen i ett år:

DELING I KUNST & HÅNDVERK (KH), MUSIKK (MU)

5. KLASSE: 3 KLASSER
Slår sammen hele trinnet i 5 grupper. Må parallell-legges

Forbruk: 6 t/gr. X 5 gr. = 30 t/u
Tildelt: (4 t/u + 2 t/u) x 3 klasser = 18 t/u
Fra ped. styrkingstiltak : = 12 t/u

6. KLASSE: 2 KLASSER
Slår sammen hele trinnet i KH og MU, deler trinnet i 4 grupper. Disse timene må parallell-legges.

Deler på klassenivå Heimkunnskap mot fag. Dette betyr at man får halv klasse 3 t/u i andre fag.

Sammenlignet med den tidligere tradisjonelle bruk av timer til deling i sløyd, tekstil og tegning,
brukes 8 t/u mer av pedagogisk styrkingstiltak til denne organiseringen.

Forbruk: 5 t/u x 4 gr. = 20 t/u
12 t/u x 2 klasser = 24 t/u = 44 t/u
Tildelt: (2 t/u + 3 t/u) x 2 klasser = 10 t/u
( 3 t/u + 3 t/u x 2 klasser = 12 t/u = 22 t/u
Fra ped. styrkingstiltak = 22 t/u

7. KLASSE: 3 KLASSER
Slår sammen hele trinnet og deler i 5 grupper. Må parallell-legges.
Forbruk: 5 t/gr. X 5 gr. = 25 t/u
Tildelt: (2 t/u + 3 t/u) x 3 klasser = 15 t/u
Fra ped. styrkingstiltak: = 10 t/u

Alle klassene på trinnet har Kunst og Håndverk og Musikk på samme tid. Et lærerkorps dekker 2
musikkgrupper og 3 kunst & håndverksgrupper samtidig og de har rom tilgjengelige for ulike oppgaver.
Dette stiller lærerne fritt i forhold til å dele inn i gruppestørrelser som er gunstige i forhold til timenes
innhold; fra 5-er grupper til store kor-grupper.

Når timene legges på denne måten, er det ingen problemer hvis man vil reise på ekskursjon.

Hvis det er mest tjenelig, organiseres det for 12 – 14 elever i hver gruppe.

Året kan deles i tidsbolker, f eks med 15 timer pr bolk. Det er slutt med å telle uketimer. Med denne
organiserinsmodellen tenkes det i årstimer.

Elevene rullerer fra gruppe til gruppe og til ulike oppgaver som inngår i et tema. Forventningene stiger
ettersom det ryktes om hva de ulike gruppene holder på med. Elevene gleder seg til det de skal delta
på og er naturlig motiverte for å gå i gang.

Lærerne får anledning til å gjennomføre oppleggene flere ganger. De gjør erfaringer og kan stadig
tilpasse og forbedre undervisningen etter det de opplever som heldige/mindre heldige prosesser.
Den praktiske organiseringen gjør det mulig å utvikle seg som lærer. Arbeidsmiljøet for lærerne er
blitt så mye bedre, sier Trond Stendahl.

Han understreker at organiseringssystemet er enkelt. Men det er unikt fordi det gis muligheter til
sjonglering i forhold til timer og gruppestørrelser. Arbeidets egenart blir bestemmende for
organiseringen. Det velges ikke lettvinte løsninger når de ulike hovedmomentene i faget behandles.
Elevene får tid til å lære materialene å kjenne, og til å lære seg teknikker. Det legges også vekt på å
kombinere flere hovedmomenter innenfor en og samme oppgave.

Et eksempel fra 6. trinn:

I opplæringen skal elevene
- erfare hvordan ulike former og materialer fanger lyset, gjennom å forme flater i ulike materialer, f eks
papir, papp, tekstil og metallfolie, og benytte ulike lyskilder

- arbeide med skulptur og bruksform og bli kjent oppmerksom på hvordan lys og skygge kan innvirke på
form og overflate

- erfare sammenhenger mellom form, farge og funksjon og få øvelse i å planlegge, skissere og lage
enkle bruksformer i for eksempel leire, tre og metall.

Arbeidet med skulpturen ”Istapper” dekket de nevnte hovedmomentene.

Elevene planla og skisserte før de snekret en kasse av tre (sammenføyingsteknikker!).

Med kledning av metallfolie ble det skapt et innvendig rom for skulptur i pleksiglass.

Ulike forsøk og eksperimenter med lys og reflekser ga spennende effekter!

Presentasjonen av dette arbeidet skal skje på årets avslutningsforestilling i en stummende mørklagt
sal. Elevene skal maskert i svart, åle seg lydløst og umerkelig fram mot senekanten bærende på sine
skulpturer, også de maskert i svart. Samtidig som musikken settes i gang tennes en lampe og lyset
kastes mot den første skulpturen. Den fremstår som en lydkulisse. Synkront med musikkens økende
volum tennes lampe etter lampe og en etter en kommer "lydkulissene" til syne i det bekmørke rommet.
Musikken når crescendo, deretter slukkes lampe etter lampe mens musikk og lys fades ut i det svarte,
lydløse mørke.

Eksempler på innhold i Musikk / Kunst & håndverksplan ved Ekeberg skole

5. trinn Tverrfaglig emne: Eventyr Norsk: Eventyr som sjanger, KH 1: Lage kubbetroll, verktøy,
naturmaterialer, KH 2: Sy trollbilder aplikasjon, symaskin, Mus 1: Kreativ dans, Mus 2: Teori,
Grieg Dovregubbens hall, Tegning: Kittelsen, Werenskjold. Trolltegning

Det tverrfaglige emnet har en varighet på 3 mnd. På dette trinnet. Det gir tid til å trene på verktøyføring.
Kubber er velegnet for formålet.

Under arbeid med applikasjon legges det vekt på å lære symaskinsøm. Kunnskap og ferdigheter danner
fundamentet for den kreative utfoldelsen!

Arbeidet endte opp med utstilling / foreldrefest til jul på trinnet.

5. trinnArkitektur Kunst & håndverk

Lokalhistorie Kampen, trehusbebyggelse. Ekskursjon: Tegne hvert sitt hus i Nordmannsgata. (skisse)
Overføre skisse til 3 dim. I tre eller relieff (leire) Detaljer ( dører, vindusinnramming etc.) Dette ble
utarbeidet i trykk. Historiedel: Lokalhistorie om Kampen. Utstilling.

Lærerne i Kunst & Håndverksfaget tar her ansvar for hovedmoment fra historiefaget fordi det er naturlig å
arbeide med lokalhistorien i forbindelse med arkitekturtemaet.

Tildeling av ekstra ressurser gjør det mulig å legge inn innhold fra flere fag i arbeidet. Det blir lagt opp til
helhet og sammenheng i undervisningen.

Dette er med på å gi Kunst & Håndverkslærerne aksept for at pedagogiske styrkingstiltak blir lagt til
faget.

Under rammetimedrøftinger i kollegiet, har lærerne i Musikk og Kunst & Håndverk hatt egne
presentasjoner. De har synliggjort det som har vært mulig å gjennomføre fordi fagene er styrket med
ekstra timer. Det har ført til at vedtak om fortsatt styrking av de musiske fag blir klappet gjennom i
drøftingsmøtet.

Lærerne som har undervist i kunstfagene har i tillegg klassestyreransvar og underviser i flere fag. Det
samarbeides på team, og det går med mye tid til planlegging når en både skal fungere i
klasselærerteam, og planlegge for det musiske arbeidet.

På Ekeberg skole har administrasjonen sett de positive sidene ved organiseringsmodellen. De ser
også at det er tidkrevende for lærerne og er derfor i gang med videre tenkning i forhold til utvikling. Fra
og med neste skoleår vil det bli etablert et kunst og håndverksteam med lærere som ikke har
klassestyreransvar. En K&H-lærer skal knyttes til hvert trinnteam for å sikre planlegging og samarbeid
i forhold til tverrfaglige temaer.

Det er den enkelte skoleadministrasjon som har ansvar for skolens arbeidsmiljø.

Det må tas hensyn til det særegne ved det enkelte fag slik at det legges til rette for gode arbeidsforhold
for både elever og lærere.

Ved Ekeberg skole i Oslo har lærere og administrasjon vist vilje til nytenkning når det gjelder
organiseringen av kunstfagene. Vi håper denne presentasjonen kan være til inspirasjon for nytenkning
i forhold til organisering ved flere skoler.