Design og tradisjon av Cathrine Glette

Utdrag fra FOU-oppgave på PPU-studiet - et lærerveiledningshefte "Folkekunst som utgangspunkt
for læring", knyttet opp mot grunnkurs formgivningsfag.

Gjennom mitt skoleløp på gr.kurs formgivningsfag, VKI og VKII Tegning,
Form, Farge, besøkte vi ofte gallerierog kunstutstillinger i forbindelse
med skoleoppgaver i studieretningsfagene. Enten jeg likte det var å så
på eller ikke, så syntes jeg alltid det var spennende og inspirerende å få
komme ut av klasserommet og få se ting på "ordentlig", i stedet for de
endeløse lysbildene. Det var noe helt annet å få se virkeligheten live".
Etterpå studerte jeg folkekunst i to år ved Høgskolen i Telemark, hvor vi
fikk lære om den norske folkekulturen, og jobbet med å bruke den som
inspirasjon og utgangspunkt for videreføring og nyskaping i egen
formgivning. Da jobbet vi gjerne på tvers av materialer, teknikker og
gjenstandsgrupper - en tine i tre kunne bli utgangspunkt for et tekstilt
broderi, en tekstilteknikk kunne overføres til metall osv. Dette var en
veldig spennende og lærerik måte å arbeide på, og er en utømmelig
kilde til nye ideer og produkter.

Jeg er opptatt av å kunne hente inspirasjon på tvers av slike grenser.
Det kan være fint å gå på en keramikkutstilling når man skal lære om
keramikk, men det er også viktig å lære seg en tenkemåte og arbeids-
prosess som åpner for større iderikdom og mulighet for nyskapning.
"Eleven skal kunne bruke natur, miljø og kultur som grunnlag og inspira-
sjon til eget arbeid." (Læreplanen for gr.kurs, stud.retn.fag. 2.1).
Samtidig er jeg veldig opptatt av at vi skal ta vare på kulturarven vår, og
dette kan bl.a. gjøres ved å videreføre og fornye den, gi den nytt liv i en
ny sammenheng i vår tid. Mitt inntrykk er at de kulturhistoriske museene
blir litt glemt i forhold til kunstgalleriene.

Gjenstandene som uttrykk for menneskets skapertrang og estetiske
drivkraft
I alle menneskekulturer finner vi uttrykk for skapertrang og et behov for å
gi våre konkrete, menneskeskapte omgivelser en estetisk dimensjon.
Hver av gjenstandene i en utstilling er resultatet av mange timers flittig
arbeid i hendene på et menneske som levde under helt andre forhold
enn oss. Ved å studere disse gjenstandene på nært hold, og lytte til
dem, kan vi få en forståelse for at det estetiske behovet, og ønsket om
å skape et uttrykk, faktisk er et reelt, sterkt behov hos mange mennes-
ker, ikke bare noe man gjør for å fordrive tiden… Hvorfor det er slik kan
vel ingen gi en fullgod forklaring på. Læreplanen sier: "Eleven skal ha
fått forståelsen for verdien av kreativitet og estetisk virksomhet som all-
menndannende faktor."( Læreplanen, 2.1 mål for studieretningsfagene).
For eleven som er i sitt første skoleår innen de estetiske fagene, kan
det være viktig å erkjenne at faget har en faktisk verdi, ikke bare for en
selv som utøver, men også for andre i samfunnet. "I hele undervisnings-
løpet, skal det legges stor vekt på holdningsskapende aktivitet, slik at
den enkelte lærer å forstå verdien av godt håndverk, produktivitet og
kvalitet i all produksjon. "(Læreplan for studieretningsfagene i gr.kurs
formgivningsfag).

Gjenstandene som eksempel på ordløs kommunikasjon
Museumsutstillingene forteller oss at gjenstandene har spilt enn større
rolle enn kun å ha en ren bruksfunksjon. Et mangletre er ikke nødvendig-
vis bare et redskap til å glatte tøy med, det har kanskje spilt en rolle
som en del av kommunikasjonen i et frieri, og dekoren kan ha hatt
symbolsk verdi. Når vi uten bruk av ord formidler noe til andre ved hjelp
at ulike former for visuelle uttrykk, kaller vi det for visuell kommunikasjon,
og det er noe av det grunnleggende i formgivningsfagene. "Grunnkurset
skal hjelpe den enkelte til å lære begrep og uttrykk for visuell estetisk
kommunikasjon." (Læreplanen, 1.1 innledn.). "Eleven skal kunne bruke
verbale og visuelle virkemidler i en skapende prosess og i kommunika-
sjon." (Læreplanen, 2.1 mål for stud.retn.fagene). En viktig del av
folkekunstens visuelle kommunikasjon var bruken av symboler.
"Djupe kjensler knytte seg til høgtidene og tradisjo-nane omkring. Og
gjenstandane som høyrde med – høgtidsklede, prydnadsstykke, gåver,
serveringskar for øl og mat – hadde stor symbolsk verdi."
(Kari-Bjørg Vold Halvorsen, "Med Egin Hand").

Symboler kan være tegn, farger, figurer og gjenstander i seg selv.
I læreplanen står det at "Eleven skal kjenne til hvordan fargenes
symbolbruk varierer i ulike kulturer og historiske perioder" (2.4 farge).
Når man kjenner til innholdet i symbolene kan gjenstandene fortelle
oss mer. "Å kjenne til symboler, deres innhold og bruk, vil hjelpe oss
til å forstå våre forfedre og vår gamle folkekultur."
(Åsta Østmoe Kostveit, "Kors i kake, skurd i tre").
I vår visuelle kommunikasjon i dag kan vi ta i bruk symboler som er
gjeldende og forståelige for de vi vil nå med vårt visuelle uttrykk.

Gjenstandene som inspirasjonskilde
Man behøver ikke ha en masse historisk kunnskap om gjenstandene
for å kunne la seg inspirere av dem. Gjenstandens uttrykk i seg selv
kan være inspirerende nok, en vakker form, et dekorelement, en
fargekombinasjon som taler til oss, og som vi ønsker å ta med oss
inn i eget formgivende arbeid. "Å fornye arven er ikke det samme som
å forurense den." (Ellinor Flor, "Med Egin Hand"). Noen mener vi ikke
skal tulle med kulturarven vår. Jeg mener at å bruke den som utgangs-
punkt for eget arbeid, er heller å videreføre arven, og kanskje den også
kan være utgangspunkt for nyskapende arbeid som kan føre utviklingen
et lite hakk videre. "Menneskets særtrekk at det både kan fatte det
tidligere slektledd har tenkt og følt, bruke det de har frembrakt og
formet – og samtidig overskride de begrensninger som fortiden satte
ved nybrott og oppfinnsomhet." (L97, d. skapende m.). Å la seg
inspirere betyr ikke det samme som å kopiere. Å bli inspirert av et
åkle betyr ikke at du må lage et åkle, det kan like gjerne ende opp i et
smykke eller en bord på en web-side. "Kopiering og ikke nyskapning
har preget meget av det som er blitt produsert som "husflid" eller
"folkekunst". Først i de senere år, kanskje som en reaksjon mot
funksjonalismen, er det blitt legitimt å la seg inspirere av den gamle
bygdekunsten som grunnlag for nyskapende arbeid."
(Inger Lise Christie, førstekonservator, "Med Egin Hand").

Man kan ikke styre hvorvidt elevene blir inspirert av folkekunsten.
Men man kan uansett lære dem å bruke den som utgangspunkt for
eget arbeid, ved å komme inn i en tankegang om at man for eksempel
kan isolere enkelto-bjekter som dekorelementer, teknikk osv, og sette
det inn i en ideprosess til eget arbeid.