 |
|
|
|
|
|
| nr 4 - 2001 |
|
| Camera obscura og Perspektivmaskin tilpasset skolebruk av Eivind Moe |
|
 |
|
|
|
Camera obscura er i prinsippet et mørklagt rom hvor lysstrålene fra omverdenen kan trenge inn
gjennom et lite hull. Lyset beveger seg i rette linjer og danner inne i rommet et speilvendt oppned-
bilde på en flate; bildeplanet, som ligger rett overfor hullet. Gjenstander i alle avstander fra bilde-
planet gjengis like skarpt, men bildet er svakt da det dannes av lysstrålene som passerer gjennom
det lille hullet. Ved å sette inn en lysfølsom film i bildeplanet har vi den enkleste formen for foto-
grafiapparat, hullkameraet.
|
|
Camera obscura er en
gammel oppfinnelse.
Aristoteles skriver at
lyset som slipper
gjennom de små
åpningene mellom
bladene på et tre
under en partiell
solformørkelse gjen-
gir bilder av sola på
bakken.
Man vet at Kineserne
i det femte århundre
før vår tidsregning
kjente til prinsippet.
|
 |
|
|
|
Camera Obscura 1770-1775.
Encyclopedie Raisonnèe des Sciences, des Arts et des Metiers
|
|
Vitenskapsmannen og filosofen Roger Bacon benyttet seg i det 13.de århundre av et Camera obscura
for å studere sola på en sikker måte. Leonardo Da Vinci tegnet et diagram av innretningen i et av sine
manuskripter.
|
|
|
 |
|
 |
|
|
|
|
|
|
Da glasslinsen ble oppfunnet, antagelig i det 16 århundre, fikk man til et mer lyskraftig bilde.
Flere lysstråler fra samme punkt på gjenstanden samles til et korresponderende punkt i bilde-
planet. Stedet hvor strålene fokuseres flytter seg imidlertid når avstanden til det som avbildes
endres; bildet blir uskarpt. På figuren til høyre er lyset flyttet nærmere linsen, lysstrålene samles
derfor i et plan som ligger foran bildeplanet. Man fokuserer/gjør bildet skarpt ved å flytte linsen.
En annen mulighet er å skjerme av til en liten åpning foran/bak linsen (som i et hullkamera).
|
|
|
|
 |
|
|
 |
|
Et transportabelt Camera
obscura med linse og speil
som vender bildet til en liten
mattskive på toppen
(fra 1800 tallet)
|
Jan Vermeer
"Musikkleksjonen"
1662-65
|
|
Camera obscura med glasslinse ble først brukt innen Astronomien, men også kunstmalere så
nytten i det. Ved å legge et transparent papir på et glass i bildeplanet kunne man tegne direkte
på bildet som ble gjengitt. Den Hollandske kunstneren Jan Vermer har høyst sannsynlig brukt det
som hjelpemiddel i sine malerier. (se fig over). En viktig konsekvens av bruken var at motivkretsen
flyttet seg fra det kirkelige og ideelle til det mer hverdagslige og prosaiske.
|
|
 |
|
 |
|
|
Det er et kort sprang fra Camera obscura (til venstre) til de første fotografiapparatene (til høyre).
Da Joseph Nicéphore Niepce fant opp fotografiet i 1826 la han en glassplate dekket med bitumen
inn i et Camera obsura (bitumen er et lysfølsomt asfaltlignende naturlig forekommende organisk
stoff med et høyt innhold av hydrokarboner). William Henry Fox Talbot utviklet i 1835 en måte å
fiksere bildet på papir. I Daguerrotypiet oppfunnet av Louis-Jacques-Mandé Daguerre i 1839
fikseres bildet på en lysfølsom sølvdekket kopperplate.
|
|
| Et enkelt Camera obscura til skolebruk |
|
|
|
 |
 |
|
 |
|
 |
Kameraet er bygd opp av to
kasser i 3 mm sortmalt
kryssfiner som er tredd inn
i hverandre. Man kan stille
skarpt på ulike avstander
ved å skyve den ene kassen
hvor linsen sitter, fram og
tilbake
|
|
En ramme i kryssfiner er festet ytterst på den indre kassen gjør det enkelt å få grep til regulering samt
å se ulike reguleringsavstander. Borrelåstape sitter på de indre kasseflatene for å hindre uønsket lys.
Det er beregnet rom for borrelåstapen mellom de to kassene. Kassene er malt sorte innvendig for å
hindre sprelys (Strax matt). Linsen er tatt fra et vanlig forstørrelsesglass. Et glass hvor det legges et
tynt A4 kalkerpapir fungerer som mattskive. Et speil lagt i 45 graders vinkel under mattskiven vender
bildet slik at det fokuseres og gjengis på kalkerpapiret. Et svart tøystykke festes med borrelås og leg-
ges over kameraet, hender og hode når man tegner. Det er festet en liten mutter under kameraet slik
av det kan festes til et vanlig fotostativ.
Før størrelsesforholdene bestemmes, må man finne fram til hvor stor avstand det er fra linsen og til dit
lyset samles. Dette gjøres ved å holde linsen foran en lyspære og bevege et ark fram og tilbake bak
linsen til man kan se et skarpt bilde av lyspæren. Det er best å være to når man måler. Avstanden
bestemmer lengden fra linsen, via speilet og opp til tegneflaten på kameraet. Husk å beregne rom for
skarpstilling begge veier.
|
|
 |
|
|
|
|
Til venstre: Eksempel på hvordan bildet ser ut på
mattskiven. Det er lurt å sette kameraet inne, f eks i en
døråpning, for å unngå sprelys på mattskiven. Bildet ble
tatt i gråvær, resultatet ville vært klarere i solskinn.
Nedenfor:
Og slik ble tegningen |
|
 |
|
| Enkle maskiner for å studere sentralperspektiv |
|
|
|
|
 |
|
Tresnitt av Durer (1527)
|
|
Under rennesansen utviklet man enkle hjelpemidler for å studere sentralperspektivet. Alberti, Leonardo
og Durer kjente til, og brukte maskinen over. En transparent ramme, bildeflaten, er rutet opp innvendig og
plassert foran motivet, en pinne markerer et fast betraktningspunkt. Tegnepapiret er rutet opp tilsvarende
rammen. Kunstneren plasserer øyet i betraktningspunktet og tegner nøyaktig av hver enkelt rute i
bildeflaten.
|
|
 |
|
|
Tresnitt av
Durer hvor
kunstneren
maler
direkte på
bildeplant i
form av en
glassplate.
|
|
| Perspektivmaskin tilpasset skolebruk |
|
|
 |
|
 |
|
|
|
|
|
 |
|
 |
 |
|
|
 |
|
|
Perspektivmaskinen kan demonteres for transport. En vanlig møbelskrue gir feste til
fotostativ . Det er mulig å vende til høydeformat
|
|
    |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|