Formgivingslærernes bidrag i debatten og arbeid i forhold til den nye studieretningen MEDIER OG KOMMUNIKASJON har betydning for at den kan utvikle seg på best mulig måte med hensyn til konkret innhold og profil.
Studieretningens grunnkurs gir innføring i de grunnleggende prinsippene for medier og kommunikasjon og i forskjellige uttrykksformer representert ved tekst, bilde og lyd.
En vesentlig del av planen handler om fagstoff som ligger til formgivingslærernes kompetanseområde. Noen av skolene som er i gang med studieretningen, har sett dette, og har satset på lærerteam der lærere med formgivingskompetanse inngår i teamet.
Grunnkurset er imidlertid ulikt lagt opp ved skolene, dessuten er det store forskjeller skolene i mellom med hensyn til budsjetter og utstyr. Det nye grunnkurset er fremdeles i støpeskjeen.
I løpet av de kommende årene vil erfaringer og praksis utvikle studieretningens profil og konkrete innhold.
I Landslaget Formgiving, Kunst og Håndverk i Skolen vil vi oppmuntre lærerne i formgiving til offensiv holdning overfor den nye studieretningen. Vi ser det som viktig at lærere med formgivingskompetanse er aktivt med på å gi studieretningen innhold. Kommunikasjon og uttrykksformer representert ved bilder er formgivingslærernes kompetansefelt.
En stor del av arbeidet på grunnkursnivå, bør tas hånd om av lærere med kompetanse i formgiving og IKT. Det vil bli sterkere behov for den samme kompetanse på VK1 nivå.
LFS følger den nye studieretningen Medier og kommunikasjon med interesse.
Høsten 1998 vedtok Stortinget å starte det nye grunnkurset som lenge har vært ønsket av norsk mediebransje.
Læreplanen for studieretningsfagene i grunnkurset forelå fra 01.08.00 og 15 videregående skoler startet undervisningen skoleåret 2000/01.
Læreplan for VK1 er under utarbeiding, skal på høring våren 2001, og iverksettes fra høsten 2001. Fra samme høst vil studieretningen tilbys ved et større antall videregående skoler.
Erfaringer så langt viser stor tilsøkning til det nye tilbudet.
Formgivingslærere med interesse for faglig arbeid med datamaskinen som redskap, vil kunne styrke sin aktualitet for undervisning ved den nye studieretningen ved å satse på videreutdanning innenfor IKT.
Denne typen utdanning gis for inneværende skoleår bl. a. ved Høgskolen iØstfold, og ved Høgskolen i Tromsø. Brundalen skole har tatt initiativ til søknad om å videreføre et tilsvarende 10 vekttallskurs som de gjennomførte i perioden 1999 - 2000 i samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag. I tillegg søkes det om en 10 vekttalls påbyggingsenhet slik at deltakere kan oppnå 20 vekttalls kompetanse.
Høgskolen i Bergen tilbyr nettbaserte 5-vekttallskurs i Kreativ webdesign, Multimedia for web og Nettpublisering. Studietilbudet skjer helt eller delvis over Internett og kan følges uavhengig av geografisk avstand.
Egil Skjetne, leder for Lærerforbundets fagpolitiske råd for mediefag, skriver i Skolefokus Nr. 1 2001, at lærere som underviser i den nye studieretningen for medier og kommunikasjon må forholde seg til en utvikling innenfor sitt fagområde hvor endringene skjer svært hurtig. Det vil stille store krav til den enkelte lærer å holde seg kontinuerlig oppdatert. Egil Skjetne understreker behovet for at det utarbeides en plan for etter- og videreutdanning for lærere som underviser på studieretningen.
LFS støtter krav om utarbeiding av plan for etter- og videreutdanning innenfor fagfeltet, og vil arbeide aktivt som pådriver for dette. Henvendelser til fylkeskommunene om å ta de økonomiske konsekvensene det innebærer å tilby studieretningen, må rettes.
Organisasjonen LFS kan i tillegg være med på å tilrettelegge for kurs i IKT.
Ved deltakelse på etter- og videreutdanning vil formgivingslærere kvalifisere seg for undervisning i Medier og kommunikasjon, og kunne bidra til at studieretningen utvikles på best mulig måte med hensyn til innhold og profil.
Kristin Aasgaard
Leder LFS
